Hvis president Trump er uberegnelig, kan vi avfeie ham. Hvis han er autoritær, kan vi frykte ham. Men hva om han er noe helt annet?
Hva om president Trump spiller rollen som en ledende speiderbie i et kollektivt beslutningssystem — en sverm uten en administrativ, toppstyrt ledelse, men som allikevel handler utfra en felles og dypt forankret kollektiv forståelse? I så tilfelle, ville det være i tråd med innovasjonsmodellen ofte referert til av teknologieliten som omgir presidenten.
Honningbienes vuggedans
På 1950-tallet studerte den tyske zoologen Martin Lindauer, elev av Karl von Frisch (som ble kjent for å dekode bienes vuggedans), hvordan bikolonier tar en av sine mest skjebnesvangre beslutninger: hvor de skal dra neste gang.
Når en bikube blir overfylt, må den relokaliseres for å overleve. Speiderbier drar ut i alle retninger på leting etter et nytt bosted. Når de vender tilbake, utfører hver speider en vuggedans som ikke bare viser stedet, men også kvaliteten på det – gjennom vuggedansen synliggjør biene deres egen grad av overbevisning og preferanse.
Svermen flytter seg ikke umiddelbart. Den observerer. Andre speidere inspiserer de foreslåtte stedene. Noen kommer tilbake for å forsterke visse danser. Andre gjør det ikke. Til slutt, gjennom en desentralisert prosess med tilbakemelding, rekruttering og repetisjon, oppstår en enighet. Da flytter svermen.
Bisvermmodellen er slående lik den politiske dynamikken Trump har skapt.
Speiderbiens oppgave
Trump sonderer. Han utfordrer institusjoner og registrerer reaksjonene deres. Han lanserer ideer — noen ganger motstridende — ikke nødvendigvis for å sette dem ut i livet, men for å teste hva som får fotfeste, hva som utløser motstand, og hva som resonerer med offentlighetens instinkter.
Les også: Donald Trumps offensive realisme 🔒
Dette er ikke atferden til en politisk arkitekt. Det er atferden til en strategisk signalgiver — en ledende speider – en som sender ut signaler med intensjon om å skape respons og orientering, ikke nødvendigvis for å kontrollere. Og viktigst: Trump handler ikke alene.
Bak ham, og ofte foran ham, står en stjernekonstellasjon av aktører: guvernører, kommentatorer, gründere, dommere, influensers, og industriledere. Mange svarer ikke til ham. Noen er uenige med ham. Men de responderer på de samme signalene — hver av dem utfører de sin versjon av dansen.
Dette er en form for distribuert svermintelligens — uforutsigbar, selvkorrigerende, og ofte avvist som usammenhengende av dem som fortsatt er bundet til den gamle modellen.
Institusjonenes blindsone
Institusjonene som vi har bygget vår samfunnsmodell rundt er fulle av huleboere — akademikere, byråkrater og rådgivere som stirrer skyggene på veggen, forveksler glimt med virkelighet, og evner ikke å se strukturene som vokser frem utenfor deres referanseramme.
Vi er vant til sentralisert beslutningstaking. Byråkrati. Kommandokjeder. Vi sliter med å gjenkjenne en struktur som er så fundamentalt annerledes — desentralisert, fremvoksende og tilpasningsdyktig. De fleste av oss er ikke gründere – Vi er ikke trent til å se struktur i eksperimentering.
Fra en honningbies perspektiv er ikke Trumps politiske rolle å kommandere eller forene. Den er heller ikke å vedlikeholde eller og gjenopprette det gamle systemet. Det er å flytte bikuben — å dytte vestlig sivilisasjon fra én eksistensiell tilstand til en annen.
I dette lyset ligger ikke Trumps nytteverdi i å være leder for en bevegelse. Den ligger i å skape uro og utløse den justeringen som er nødvendig for en ny. Hans verdi ligger i å fremkalle systemomfattende tilbakemeldinger, forsterke nye overbevisninger, og akselerere søket etter et nytt tilholdssted — uavhengig av om det er han som leder den endelige migrasjonen.
I likhet med den ledende speiderbien som kanskje ikke kontrollerer svermen, men kan være grunnen til at den beveger seg.
Den kollektive intelligensen grunnleggere
La oss spekulere litt. Peter Thiel, grunnlegger av PayPal og Palantir, og støttespiller for Trump i 2016. Selv om han nå har en mer tilbaketrukket rolle, er han fortsatt dypt engasjert i den bredere bevegelsen. Thiel sa nylig at det som nå skjer i USA, for første gang på lenge, gir han håp. Thiel spilte en nøkkelrolle i at JD Vance vendte seg mot Trumpisme, og var til og med den som introduserte dem til hverandre.
Palantir er utviklet for å avdekke mønstre i massive datastrømmer – for å analysere hvordan datasett resonerer med hverandre – og er dermed skreddersydd for å tolke svermens reaksjoner på Trumps signaler.
I et nylig intervju med den tidligere Navy Seal operatøren Shawn Ryan, fortalte Palantirs Chief Technology Officer, Shyam Sankar, at han få uker tidligere hadde hatt en tre timer lang middag med nettopp president Trump. Når teknologieliten rundt Trump ønsker å reetablere USAs teknologiske dominans, vil de naturligvis ta i bruk sine kraftigste verktøy. Et av de viktigste er Palantir – utviklet nettopp for å oppdage mønstre i kaos og handle raskt på det.
Den store migrasjonen
Bikuben må flytte før regnet kommer – eller sagt på en annen måte, før statsgjeld, skjøre forsyningslinjer og en utarmet middelklasse gjør det umulig å bevege seg inn i neste sivilisasjonelle fase.
I kampen mot Kina, kan ikke USA reetablere avskrekking gjennom kapasitet, men USA har de fremste innovatørene i verden, og disse er godt kjent med Lindauer sin bisvermmodell. Det er neppe tilfeldig at Alexander Karp – Palantirs administrerende direktør og venn av Thiel – eksplisitt viser til bisvermmodellen i sin bok The Technological Republic, som er hans anbefalte fremgangsmåte for å reetablere amerikansk teknologisk dominans og sivilisasjonelle lokasjon.
