Teknologiske våpen gjennomgår ofte lange og smertefulle utviklingsløp før de fungerer som tiltenkt. Den amerikanske marinens erfaring med torpedoen Mark 14 under andre verdenskrig er et av de mest berømte eksemplene.
Den nylige ødeleggelsen av den iranske fregatten IRIS Dena av en amerikansk torpedo minner om et historisk paradoks. Våpenet som i dag er effektivt, var en gang et av de største teknologiske feilgrepene i historien til United States Navy. Mellom 1941 og 1943 hopet feilene seg opp i torpedoen Mark 14 torpedo, og amerikanske ubåtangrep ble gang på gang redusert til tapte muligheter. Det tok nesten to år med undersøkelser, tester og interne byråkratiske konflikter før problemene ble løst – i det som siden har blitt stående i historien som «torpedoskandalen».
Utenfor kysten av Sri Lanka utgjør den nylige torpederingen av den iranske fregatten IRIS Dena av en amerikansk ubåt en uvanlig episode i amerikansk marinehistorie. Det er første gang siden Andre verdens at et overflatefartøy er blitt senket av en amerikansk torpedo i et direkte sjøslag. Samtidig har hendelsen en nesten symbolsk dimensjon. Våpenet som ble brukt, tilhører en teknologisk linje som i sin tidlige fase var preget av en av de mest smertefulle fiaskoene i historien til den amerikanske marinen. Minnet om denne episoden er fortsatt dypt forankret i den institusjonelle hukommelsen til den amerikanske marinen.
Under andre verdenskrig skulle den amerikanske ubåtstyrken spille en avgjørende rolle i krigen mot Japan. Oppdraget besto særlig i å avskjære sjøtrafikk og ødelegge japanske logistikk- og forsyningslinjer over hele Stillehavet. Likevel ble effektiviteten til disse ubåtene alvorlig svekket i konfliktens to første år – fra desember 1941 til midten av 1943 – på grunn av alvorlige og vedvarende feil i deres viktigste våpen: torpedoen Mark 14 torpedo. Historikere omtaler derfor perioden som «den store torpedoskandalen».
Denne dampdrevne torpedoen, utviklet i mellomkrigstiden, skulle representere et betydelig teknologisk fremskritt sammenlignet med den eldre torpedoen Mark 10 torpedo. Den bar en sprengladning på rundt 230 kilo eksplosiver og inneholdt flere teknologiske nyvinninger. Blant dem var en magnetisk detonator som skulle få ladningen til å eksplodere under kjølen til det målrettede fartøyet, slik at skrogets struktur ble brutt opp. I tillegg var torpedoen utstyrt med en kontaktutløser som skulle sikre detonasjon ved direkte treff. Som tilfellet med IRIS Dena illustrerer, er en eksplosjon under kjølen særdeles effektiv: et fartøy kan synke i løpet av få minutter.
Les også: Sjøslaget ved Tsushima (27. mai 1905): Starten på en ny æra i geopolitikken 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
