Følgende tekst ble publisert rett i etterkant av Israels angrep på et diplomatisk anlegg i Damaskus 2. april. Den er fortsatt relevant for å forstå den geopolitiske dynamikken i Midtøsten i etterkant av Irans angrep på Israel over natten.
I en dyptgående kronikk publisert i Responsible Statecraft, tar Paul R. Pillar, tidligere ansvarlig for den amerikanske etterretningens analyse av Midtøsten for CIA og andre amerikanske etterretningsbyråer, for seg de alvorlige konsekvensene av Israels nylige militære aksjoner i Syria. Spesielt fokuserer han på angrepet mot et iransk diplomatisk anlegg i Damaskus, hvor en høytstående kommandør i Irans revolusjonsgarde og flere andre iranske tjenestemenn, i tillegg til minst fire syriske borgere, ble drept. Dette angrepet representerer ikke bare en skarp eskalering av volden i en allerede urolig region, men også et kritisk punkt som kan ha langtrekkende konsekvenser for regionale og internasjonale forhold.
Pillar peker på den umiddelbare betydningen av angrepet og hvordan det plasserer Biden-administrasjonen i en vanskelig situasjon med å unngå en ny krig i Midtøsten. Angrepet ble sett på som en direkte provokasjon mot Iran, og svarer på spørsmålet om hvordan Iran vil reagere. Pillar argumenterer for at et iransk svar er uunngåelig, gitt landets behov for å opprettholde ansikt og avskrekke fremtidige angrep. Imidlertid fremhever han også Irans tilbakeholdenhet de siste månedene, til tross for betydelige militære og økonomiske utfordringer, som vitner om en mer kalkulert tilnærming til internasjonal konflikt.
Analytikeren drøfter videre mulige motivasjoner bak Israels handlinger. Han spekulerer i om angrepet var en del av en større strategi for å lede oppmerksomheten bort fra interne problemer og øke Benjamin Netanyahus politiske og juridiske stilling ved å omdirigere israelsk og internasjonal oppmerksomhet mot en ytre trussel. Dette peker på en mulig bruk av konflikt som et verktøy for politisk manøvrering, både nasjonalt og internasjonalt.
Les også: Israel eskalerer skyggekrigen mot Iran
Videre belyser Pillar hvordan denne typen militære aksjoner kan være designet for å teste USAs støtte til Israel under endrede politiske forhold i USA, samt for å potensielt trekke USA direkte inn i konflikten. Han argumenterer for at dette ville plassere USA i en enda mer kompleks og muligens skadelig internasjonal situasjon, spesielt gitt landets egne nasjonale og globale prioriteringer, som kan komme i konflikt med en ny krig i Midtøsten.
Pillar tar for seg den bredere konteksten av Israels handlinger i lys av landets langvarige kampanje av luftangrep i Syria, som ofte har vært rettet mot Iran-relaterte mål. Han understreker at denne fortsettelsen av aggressive militære aksjoner kan være en del av en langsiktig israelsk strategi som ser på Iran som en hovedtrussel mot sin sikkerhet, til tross for de betydelige internasjonale og regionale risikoene dette medfører.
Til slutt reflekterer Pillar over nødvendigheten av at USA revurderer sitt forhold til Israel. Han foreslår at en strategisk distansering kanskje er nødvendig for å beskytte amerikanske interesser og fremme en mer stabil og fredelig regional dynamikk. Dette ville innebære en omvurdering av den tradisjonelle oppfatningen av allianser og fiendskap, og en vurdering av hvem som virkelig er aggressoren i disse stadig mer kompliserte og farlige internasjonale forholdene.
Pillar avslutter med å understreke at de beslutninger som tas i Washington de kommende månedene vil være avgjørende for USAs fremtidige rolle i Midtøsten og kan ha varige effekter på global sikkerhet og stabilitet. Hans analyse gir innsikt i de komplekse lagene av geopolitisk strategi og nødvendigheten av forsiktig og kalkulert politisk lederskap i møte med potensielt katastrofale internasjonale kriser.
