Gjenopptakelsen av kampene mellom Thailand og Kambodsja viser igjen det tydelige gapet mellom de to landenes militære kapasitet, til fordel for det første. Dette kvalitetsfortrinnet skyldes delvis israelske våpen og våpensystemer som den thailandske hæren har til rådighet.
Så sent som forrige uke kunngjorde Bangkok kjøpet av et Barak MX-batteri for luftvernmissiler, produsert av Israel Aerospace Industries (IAI), til en verdi av rundt 100 millioner dollar.
Den thailandske hærens droneflåte bygger i stor grad på israelske systemer produsert av Elbit Systems og Aeronautics, et datterselskap av Rafael. Hæren har også haubitser og presisjonsstyrte rakettsystemer fra Elbit, samt panservernmissiler fra Rafael. I tillegg har den anskaffet israelske håndvåpen: Tavor angrepsrifler, Galil ACE og Galil for skarpskyting, samt Negev-maskingevær, lette støttevåpen produsert av Israel Weapon Industries (IWI).
Thailand bygger opp hæren sin
For rundt fem år siden kjøpte Thailand Spike MR panservernmissiler (medium rekkevidde) fra Rafael, med en rekkevidde på rundt 2,5 km. I 2023 inngikk det thailandske instituttet for forsvarsteknologi (DTI) en avtale med Rafael om lisensproduksjon av Spike NLOS-missiler (No Line Of Sight), med en rekkevidde på 30 km, som gjør det mulig å bruke droner til å identifisere mål langt bak kontaktlinjen. Thailand har også anskaffet amerikanske Javelin-panservernmissiler, som operativt tilsvarer Spike.
Les også: Thailand, Kambodsja og striden om gassrike Ko Kut 🔒
DTI har dessuten utviklet et rakettkastersystem sammen med Elbit, basert på PULS-systemet (Precise & Universal Launching System), et modulært rakettartilleri som kan skyte et bredt spekter av ammunisjon (kort-, mellom- og langtrekkende raketter, presisjonsmissiler og nesten-ballistiske prosjektiler) via utskiftbare moduler. Et tilsvarende samarbeid gjorde det mulig, sist sommer, å utstyre den thailandske hæren med kanoner montert på lastebiler, inspirert av Elbits Atmos 2000 og sammenlignbare med det franske CAESAR-systemet.
Den thailandske hæren har et reelt teknologisk fortrinn over Kambodsja på nesten alle områder. Det kambodsjanske luftvåpenet har bare transportfly og helikoptre, mens motparten er utstyrt med F-16A/B og Gripen JAS-39, med Litening-målingspods fra Rafael. Disse podene, på samme måte som de franske Damoclès og Talios, er laserstyrte målutpekingssystemer som gjør det mulig for kampfly å identifisere, følge og slå mål på bakken med høy presisjon. Med elektro-optiske og infrarøde sensorer gjør de til og med eldre fly til moderne angrepsplattformer som kan styre laser- eller GPS-styrte våpen dag og natt.
Kambodsja med begrensede ressurser
Selv om disse flyene, særlig F-16A/B, som gikk ut av produksjon for nesten tretti år siden, regnes som gamle, tilbyr de kapasiteter som Kambodsja ikke kan matche. Thailand har også Intelligence, Surveillance, and Reconnaissance (ISR)-fly spesielt utviklet for innhenting av etterretning og overvåking, som gir et presist situasjonsbilde på bakken. Det thailandske luftvåpenet opplyste dessuten nylig at F-16-fly hadde angrepet kambodsjanske rakettkastere med laserstyrte bomber fra Lockheed Martin. I september kunngjorde det også planer om å kjøpe 26 Lizard 3-målsøkere fra Elbit, lasersystemer som gjør om vanlige bomber til presisjonsstyrte våpen.
Les også: Kambodsja: Hun‑dynastiet i kontroll 🔒
Det thailandske overtaket gjelder også luftvern. I tillegg til israelske systemer bruker Bangkok fransk, britisk og kinesisk utstyr. Kambodsjas luftvern består derimot bare av eldre systemer, hovedsakelig bærbare missiler og luftvernkanoner. De siste årene har landet riktignok kjøpt fire HQ-12-batterier, en kinesisk modernisert versjon av det sovjetiske SA-6-systemet, et system Thailand også bruker.
Stridsvogner: fordel Thailand
De samme forskjellene finnes i panserstyrkene. Kambodsja har gamle sovjetiske og kinesiske stridsvogner, mens Thailand har kjøpt inn mer moderne materiell over tid, blant annet ukrainske T-84 (utviklet etter Ukrainas uavhengighet fra den sovjetiske T-80), kinesiske modeller og amerikanske Stingray lette stridsvogner, utstyrt med en 105 mm kanon og tilpasset tropiske forhold. Landet bruker også moderniserte M60-stridsvogner, kjøpt i USA på 1980-tallet og oppgradert med termiske ildledelsessystemer fra Elbit.
I 2022 besluttet den thailandske marinen å kjøpe sju Hermes 900-droner fra Elbit, for rundt 120 millioner dollar, som erstatning for Hermes 450-modellen som ble tatt i bruk i 2018. Den nye modellen har større rekkevidde og utholdenhet, samt nesten dobbelt så stor bæreevne, opp til 350 kg. Som en drone i MALE-klassen (Medium Altitude Long Endurance) kan den fly over 9 000 meter, mot rundt 5 000 meter for forgjengeren.
Den viktigste konkurrenten til de israelske produsentene i Thailand er fortsatt Kina. Den thailandske hæren har blant annet VT-4-stridsvogner produsert av Norinco, og, parallelt med kjøpet av Barak-systemet, FK-3 luftvernmissiler utviklet av CASIC. I 2017 signerte landet en kontrakt med de kinesiske Wuchang-verftene om kjøp av en ubåt av Yuan-klassen for 424 millioner dollar. Bangkok samarbeider også med Beijing om droneutvikling, der DTI jobber med Beihang UAS Technology om å utvikle en MALE-drone som skal konkurrere med de israelske systemene. Kina har dessuten den sjeldne fordelen av å kunne selge våpen til begge krigførende parter.
Grensekonflikten mellom Thailand og Kambodsja: En tvist på bakgrunn av kinesisk press 🔒
