Kasakhstan frykter at Afghanistans nye irrigasjonsprosjekt vil tappe elver som allerede er under press. – Vi står overfor en miljø- og humanitær krise, sier partileder Azamatkhan Amirtayev.
Kasakhstan slutter seg nå til Uzbekistan og Turkmenistan i advarslene mot Talibans bygging av Qosh Tepa-kanalen i Afghanistan. Kanalen kan komme til å svekke vanntilgangen til millioner av mennesker i regionen, skriver bne IntelliNews.
Under en internasjonal konferanse om vannsikkerhet i Astana 15. mai, advarte viseminister Aslan Abdraimov om at den enorme irrigasjonskanalen kan føre til at opptil en tredjedel av vannføringen i elven Amu Darya blir omdirigert når den står ferdig om to til tre år.
– På lang sikt vil dette føre til mindre vann i elven Syr Darya, sa Abdraimov.
– Det vil få konsekvenser for vårt hardt prøvede Aralsjøen.
Advarer mot krise
Lederen for det grønne Baytak-partiet, Azamatkhan Amirtayev, sa til lokale medier at nedstrømslandene Uzbekistan og Turkmenistan vil få mindre vann fra Amu Darya.
– Det betyr at Usbekistan kan komme til å hente mer vann fra Syr Darya, noe som igjen kan redusere vanntilgangen til Kasakhstan med 30–40 prosent, sa han.
– Vi står overfor en potensiell miljø- og humanitær krise.
Han etterlyste regionalt samarbeid og kunnskapsbasert politikk for å dempe virkningene av vannmangelen.
Taliban: Har rett til vann
Konferansen, med tittelen «Vannsikkerhet og grensekryssende vannbruk: utfordringer og løsninger», samlet representanter fra Kasakhstan, Tadsjikistan, Turkmenistan, Kirgisistan, Tyrkia, Israel og også delegater fra Taliban-regimet i Afghanistan.
Ifølge flere delegater var hovedbudskapet at samarbeid er viktigere enn konfrontasjon. Afghanistan har nemlig rett på en andel av vannet fra Amu Darya, som renner langs landets nordgrense – men dette er første gang landet tar det i bruk i så stor skala.
– Dette handler ikke om kritikk, sa Amirtayev.
– Vi samler nasjonale og internasjonale eksperter for å finne en konstruktiv løsning.
Les også: Sentral-Asias kamp mot vannkrisen: Er innsatsen rask nok?
Aralsjøen igjen truet
Aralsjøen var en gang en av verdens største innsjøer, men ble nærmest tørrlagt på grunn av feilslått irrigasjon under Sovjettiden. Flere prosjekter har forsøkt å gjenopplive innsjøen, men eksperter frykter at kanalen vil gjøre dette arbeidet enda vanskeligere.
Qosh Tepa-kanalen ble påbegynt i mai 2022 og skal bli 285 kilometer lang og 100 meter bred. Den henter vann fra Amu Darya i Balkh-provinsen, like vest for grensen til Tadsjikistan.
Ifølge det afghanske nyhetsbyrået Khaama Press uttalte Taliban allerede i mars 2023 at «to tiår med krig har hindret Afghanistan i å bruke sine egne vannressurser», og at nabolandene har utnyttet dette uten å spørre.
Taliban kan true vanntilgangen i Sentral-Asia
Kasakhstan frykter at Afghanistans nye irrigasjonsprosjekt vil tappe elver som allerede er under press. – Vi står overfor en miljø- og humanitær krise, sier partileder Azamatkhan Amirtayev.
Kasakhstan slutter seg nå til Uzbekistan og Turkmenistan i advarslene mot Talibans bygging av Qosh Tepa-kanalen i Afghanistan. Kanalen kan komme til å svekke vanntilgangen til millioner av mennesker i regionen, skriver bne IntelliNews.
Under en internasjonal konferanse om vannsikkerhet i Astana 15. mai, advarte viseminister Aslan Abdraimov om at den enorme irrigasjonskanalen kan føre til at opptil en tredjedel av vannføringen i elven Amu Darya blir omdirigert når den står ferdig om to til tre år.
– På lang sikt vil dette føre til mindre vann i elven Syr Darya, sa Abdraimov.
– Det vil få konsekvenser for vårt hardt prøvede Aralsjøen.
Advarer mot krise
Lederen for det grønne Baytak-partiet, Azamatkhan Amirtayev, sa til lokale medier at nedstrømslandene Uzbekistan og Turkmenistan vil få mindre vann fra Amu Darya.
– Det betyr at Usbekistan kan komme til å hente mer vann fra Syr Darya, noe som igjen kan redusere vanntilgangen til Kasakhstan med 30–40 prosent, sa han.
– Vi står overfor en potensiell miljø- og humanitær krise.
Han etterlyste regionalt samarbeid og kunnskapsbasert politikk for å dempe virkningene av vannmangelen.
Taliban: Har rett til vann
Konferansen, med tittelen «Vannsikkerhet og grensekryssende vannbruk: utfordringer og løsninger», samlet representanter fra Kasakhstan, Tadsjikistan, Turkmenistan, Kirgisistan, Tyrkia, Israel og også delegater fra Taliban-regimet i Afghanistan.
Ifølge flere delegater var hovedbudskapet at samarbeid er viktigere enn konfrontasjon. Afghanistan har nemlig rett på en andel av vannet fra Amu Darya, som renner langs landets nordgrense – men dette er første gang landet tar det i bruk i så stor skala.
– Dette handler ikke om kritikk, sa Amirtayev.
– Vi samler nasjonale og internasjonale eksperter for å finne en konstruktiv løsning.
Aralsjøen igjen truet
Aralsjøen var en gang en av verdens største innsjøer, men ble nærmest tørrlagt på grunn av feilslått irrigasjon under Sovjettiden. Flere prosjekter har forsøkt å gjenopplive innsjøen, men eksperter frykter at kanalen vil gjøre dette arbeidet enda vanskeligere.
Qosh Tepa-kanalen ble påbegynt i mai 2022 og skal bli 285 kilometer lang og 100 meter bred. Den henter vann fra Amu Darya i Balkh-provinsen, like vest for grensen til Tadsjikistan.
Ifølge det afghanske nyhetsbyrået Khaama Press uttalte Taliban allerede i mars 2023 at «to tiår med krig har hindret Afghanistan i å bruke sine egne vannressurser», og at nabolandene har utnyttet dette uten å spørre.
India vil stanse vannstrøm til Pakistan – Modi varsler ny linje i konflikt
