Regjeringen vil bruke 300 milliarder svenske kroner på militæret de neste ti årene. Trusselen fra Russland beskrives som et spørsmål om liv og død.
Sverige vil finansiere sin raske militære opprustning med lånte penger de neste fire til fem årene, sier finansminister Elisabeth Svantesson i et intervju med Bloomberg 9. juni.
Ifølge Svantesson planlegger regjeringen å bruke 300 milliarder svenske kroner (om lag 302 milliarder norske kroner) på forsvaret frem mot 2035, og på sikt skal forsvarsutgiftene utgjøre 3,5 prosent av landets økonomi.
Tydelig trussel fra Russland
– De nye forsvarsutgiftene vil i noen år – kanskje fire eller fem – bli finansiert med lån, sier Svantesson.
– Vi vil også bruke den styrken vi har i svensk økonomi på kort sikt, sier hun, og viser til at Sveriges statsgjeld fortsatt er lav, litt over 30 prosent av bruttonasjonalprodukt.
– Men på sikt må vi selvfølgelig finne en varig finansiering. Økt økonomisk vekst kan gi oss bedre forutsetninger for å styrke sikkerheten, sier hun.
Svantesson advarer om at trusselen fra Russland er alvorlig.
– Det handler om liv og død. Jeg vil ikke at barnebarna mine skal snakke russisk, sier hun.
Les også: Internettkabel som forbinder Finland og Sverige skadet: Mistenker enda en sabotasje
Brudd med sparelinjen
Etter den kalde krigen var Sverige blant de europeiske landene som raskest nedbygde sitt forsvar for å satse mer på velferd. Nå skjer en snuoperasjon. Sammen med Danmark, Polen og Baltikum er Sverige i ferd med å bli blant de raskest opprustende EU-landene.
I forkant av det kommende NATO-toppmøtet i Haag ventes det at medlemslandene vil enes om et nytt mål om 5 prosent av BNP til forsvarsrelaterte utgifter – der 3,5 prosent skal gå direkte til forsvaret og 1,5 prosent til støttefunksjoner.
Avstand til tysk holdning
Tirsdag skal Svantesson møte Tysklands finansminister Lars Klingbeil i Berlin. Der vil temaene være støtte til Ukraina og økonomisk vekst i EU.
Til tross for at både Sverige og Tyskland er skeptiske til felles EU-lån, markerte Danmark nylig avstand til den såkalte «sparegruppa» i EU. Svantesson tonet imidlertid ned gruppas relevans.
– Jeg har ikke jobbet i gruppen i mine tre år som finansminister, sa hun, men understreket:
– Svenske skattebetalere bidrar mye i EU, men vi må vite at pengene brukes riktig. Det finnes fortsatt mye å gjøre når det gjelder prioriteringer. Det finnes ikke noe som heter gratis penger.
