Danmark har fjernet Sveriges tre kroner fra sitt riksvåpen etter over 600 år.
Det nye våpenet, som ble offentliggjort 1. januar, gir større plass til symbolene for Færøyene og Grønland, melder Göteborgs-Posten.
– Våpen skal ikke representere det man ønsker seg, men det man faktisk har, sier heraldikeren Jesper Wasling.
(En heraldiker er en ekspert på våpenskjold og heraldikk, som er læren om symboler og design brukt til å representere familier, organisasjoner eller nasjoner, journ.anm.).
Fokuserer på Grønland og Færøyene
Sveriges tre kroner har vært en del av Danmarks store riksvåpen, brukt av det danske kongehuset, siden 1400-tallet. Nå er de borte.
Ifølge det danske kongehuset ble kronene fjernet fordi de «ikke lenger har en aktuell karakter og derfor ikke anses relevante». I stedet har en vær og en bjørn, som representerer henholdsvis Færøyene og Grønland, fått større plass.
– Den danske kongen ønsker å understreke fellesskapet med Færøyene og Grønland, og derfor har man fjernet de tre kronene for å gi mer rom til deres symboler, forklarer Elias Sonnek, sekretær i Societas Heraldica Scandinavica, en skandinavisk forening for heraldikk.
Historisk strid om tre kroner
De tre kronene har tidligere vært kilde til konflikt mellom Sverige og Danmark. I moderne tid symboliserte de Kalmarunionen, som eksisterte fra slutten av 1300-tallet til begynnelsen av 1500-tallet. Men etter unionens oppløsning i 1523 ble de tolket annerledes.
– På 1500-tallet brukte Danmark kronene for å markere krav på Sverige. Dette irriterte Gustav Vasa og førte til det nordiske syvårskrigen, sier Jesper Wasling, ekspert fra Den Svenske Heraldiske Forening.
Les også: Hva skjedde med Orknøyenes ønske om å bli del av Norge?
I 1613, etter Kalmarkrigen, ble det enighet om at både Sverige og Danmark kunne bruke symbolene i sine riksvåpen. Likevel har kronene vært omdiskutert i Danmark.
– Mange i danske heraldiske kretser har ment at det ikke ser så pent ut, sier Wasling.
Et moderne riksvåpen
I motsetning til Sverige, hvor endringer i riksvåpenet krever riksdagsbeslutning, er det vanlig at nye danske monarker oppdaterer våpenet.
– Det nye våpenet er mye mer representativt for dagens Danmark og ser mye bedre ut enn Margrete IIs versjon fra 1972, mener Wasling.
Sonnek understreket også den politiske betydningen av endringen:
– Den danske kongen ønsker å reflektere dagens politiske virkelighet, og det er fascinerende hvordan heraldikk fortsatt brukes som en måte å kommunisere på, sier han.
Selv detaljer som de to lettkledde mennene i våpenet, en arv fra 1400-tallet, er ifølge Wasling uttrykk for tidens mote.
– Heraldikk handler mye om moter, og dette var moderne på den tiden, avslutter han.
