Over 130 svenske kommuner nekter å delta i regjeringens plan om økonomisk støtte for frivillig retur av innvandrere. Protesten, som startet i Jokkmokk, har utviklet seg til en landsomfattende bevegelse mot høyresidens innvandringspolitikk.
Et opprør mot den svenske regjeringens returplaner sprer seg raskt. Det begynte i Jokkmokk, en liten kommune nord for polarsirkelen, og har nå omfattet mer enn 130 av Sveriges 290 kommuner samt rundt ti regioner, ifølge Le Monde.
Regjeringen, som består av høyrepartier, har gjort både tvungne og frivillige hjemreiser til en hjørnestein i sin politikk. Den frivillige returordningen innebærer en betydelig økonomisk kompensasjon til dem som velger å forlate Sverige.
Kraftig økning i returbonus
Fra 1. januar 2026 skal personer som frivillig reiser ut få 350 000 svenske kroner (rundt 305 000 NOK) – en voldsom økning fra dagens 10 000 kroner (8700 NOK).
– Ordningen er for dem som ikke føler seg hjemme eller tilstrekkelig integrert i Sverige, sa innvandringsminister Johan Forssell. Regjeringen har satt av 2,5 milliarder svenske kroner over tre år.
Men flere kommuner og eksperter mener tiltaket vil skade integreringen. Økonom Joakim Ruist leverte i august 2024 en regjeringsbestilt rapport som konkluderte med at ordningen er ineffektiv og potensielt skadelig.
– Ikke oss og dem
Ordfører Roland Boman i Jokkmokk ble symbolet på protesten etter at han 23. oktober svarte regjeringens koordinator med ordene: «Thanks, but no thanks».
– Jokkmokk er oss. Ikke oss og dem. Uansett opprinnelse eller hudfarge, skrev den 72 år gamle ordføreren på Facebook.
Les også: Masseinnvandring: Den nye Balkan-ruten 🔒
Han utdypet senere:
– Vi trenger alle som bor og jobber her, også de som kommer fra utlandet. Politikerne i Stockholm lever i en annen virkelighet – de snakker bare om straff og gjengjeldelse.
Innlegget ble sett over 1,2 millioner ganger, og dagen etter sluttet stadig flere kommuner seg til.
Arbeidskraft og samhold
Flere politikere mener regjeringen overser realitetene i arbeidsmarkedet. Politisk analytiker Marie Demker peker på to forklaringer til opprøret:
– Mange små kommuner legger vekt på fellesskap. De vil ikke behandle folk som om de var en byrde.
Hun legger til at regjeringen undervurderer hvor avhengige kommunene er av innvandrere for å fylle ledige jobber. Ifølge Kommunenes Sentralforbund (SKR) vil Sverige mangle over 80 000 ansatte i helse og omsorg innen ti år dersom utviklingen fortsetter.
I dag er 22 % av ansatte i kommuner og regioner født i utlandet – inkludert 40 % av legene og mer enn halvparten av hjemmehjelpene.
Innvandringsminister Forssell kalte kommunenes motstand «uansvarlig», mens Sverigedemokratene truet med å kutte statlige overføringer.
– En manøver verdig Donald Trump, svarte Miljøpartiets Karin Pleijel i Göteborg.
Fremtiden til Europas innvandringspolitikk avgjøres i London
