Da Nazi-Tyskland invaderte Polen i 1939, forsto Sveits at nøytralitet alene ikke ville beskytte landet.
Resultatet ble et av verdens mest omfattende nettverk av tilfluktsrom, bunkere og forsvarstillinger – skjult i fjell, hjem og skoler, skriver Vocal Media History.
Da krigen brøt ut i Europa i 1939, ble Sveits’ nøytralitet satt på prøve. Erfaringen fra Tysklands raske invasjon av Polen viste hvor sårbar en liten stat kunne være. Landet valgte derfor å kombinere nøytral utenrikspolitikk med en strategi for total beredskap.
Under general Henri Guisans ledelse ble defensive stillinger bygd i Alpene på 1940-tallet, med tunneler, sperringer og våpenlagre. Men det var under den kalde krigen at Sveits gikk lengst: sivile tilfluktsrom skulle bli en integrert del av landets liv.
Skjult i hverdagen
Bunkerne var ikke bare militære anlegg i fjellet. De ble bygget inn i boligblokker, skoler, sykehus og kontorer, ofte usynlige for det blotte øye.
Bak tilsynelatende vanlige fasader skjulte det seg rom av stål og betong, utstyrt med luftfiltreringssystemer, nødstrøm og matlagre.
Les også: Sveits’ forsvarssjef og etterretningssjef går av
Denne løsningen gjorde at befolkningen kunne leve normalt, men likevel ha et sikkerhetsnett i tilfelle krig.
Lovfestet rett til vern
I 1959 stemte sveitserne for å gjøre sivilbeskyttelse til en grunnlovsfestet rettighet. Fire år senere kom loven som påla at alle nye bygg måtte inkludere bombesikre rom.
Med dette ble beredskap en del av arkitekturen. Fra enkle kjellerrom i private hjem til store komplekser i fjellet – Sveits bygde systematisk opp et nettverk som i dag teller rundt 360.000 bunkere, nok til å huse hele landets befolkning på 8,6 millioner mennesker.
En arv som vedlikeholdes
Bunkersystemet nådde sitt høydepunkt under 1970- og 1980-tallet, men har aldri blitt forlatt. Etter den kalde krigen har det blitt modernisert og tilpasset nye trusler, som kjemiske våpen, biologiske angrep og droneteknologi.
Kritikere har påpekt at systemet er dyrt og tidkrevende å vedlikeholde, og at det kan bidra til en kultur av frykt. Likevel er det bred enighet om at Sveits’ unike beredskap gir en trygghet som få andre land kan matche.
Sveits’ bunkernettverk er i dag både et sikkerhetssystem og et nasjonalt symbol. Landet har vist at nøytralitet ikke betyr passivitet – men at fred må støttes av konkret beredskap.
Glemte fredsforhandlinger i Sveits gir lærdom for dagens Europa
