Den sveitsiske regjeringen har for første gang formelt anerkjent at tibetanere og uigurer utsettes for transnasjonal undertrykking fra Kina.
Sveits’ føderale regjering bekreftet 12. februar 2025 at både tibetanere og uigurer i landet opplever transnasjonal undertrykking fra kinesiske myndigheter, melder den eksil-tibetanske regjering.
Dette skjer etter flere års bekymringer reist av kontoret for Tibet i Genève, samt appeller fra den tibetanske lederen Sikyong Penpa Tsering under hans offisielle besøk til Sveits. Sveitsisk representant Thinlay Chukki uttrykte takknemlighet for rapporten fra den sveitsiske regjeringen.
Offisiell rapport om undertrykking
Det sveitsiske forbundsrådet publiserte en rapport på 36 sider med tittelen Situasjonen for tibetanere og uigurer i Sveits, utarbeidet på oppdrag fra det sveitsiske parlamentet. Dokumentet, som består av ti kapitler, er et svar på en resolusjon vedtatt 15. mars 2021.
Kapittel 3 analyserer Sveits’ flyktningpolitikk for tibetanere og uigurer, inkludert anerkjennelse av flyktningstatus, utvisningsprosedyrer og den juridiske situasjonen for tibetanere i landet.
Kapittel 4 tar for seg Kinas omfattende overvåkning av tibetanske og uiguriske eksilmiljøer i utlandet, mens kapittel 5 undersøker hvordan transnasjonal undertrykking begrenser grunnleggende rettigheter, spesielt ytringsfriheten.
Kapittel 6 vurderer eksisterende internasjonale juridiske tiltak for å beskytte mot transnasjonal undertrykking, og kapittel 9 beskriver tiltak Sveits har iverksatt for å motvirke og forhindre slike handlinger.
Tibetansk eksilregjering og dens rolle
Central Tibetan Administration (CTA) er den politiske organisasjonen som fungerer som eksilregjeringen for tibetanere etter Kinas annektering av Tibet i 1950.
Les også: FN sviktet «Den tredje polen»: Hva nå for Tibet i klimaagendaen?
Den ble opprettet i 1959 etter at Dalai Lama og tusenvis av tibetanere flyktet til India som følge av Kinas brutale knusing av det tibetanske opprøret. CTA har sitt hovedkontor i Dharamsala i India og leder det tibetanske eksilsamfunnet, samtidig som den arbeider for å bevare tibetansk kultur, språk og religion.
Administrasjonen har en demokratisk struktur med en folkevalgt leder, kjent som Sikyong, og et tibetansk parlament i eksil. CTA fremmer en fredelig løsning på Tibet-spørsmålet gjennom det såkalte Mellomveien, en strategi som søker reell autonomi for Tibet innenfor Kina, i stedet for full uavhengighet.
Forholdet mellom CTA og Kina er svært anstrengt. Beijing anser eksilregjeringen som en separatistisk organisasjon og nekter å anerkjenne dens legitimitet. Kina har i flere tiår nektet å forhandle direkte med CTA og anklager den for å oppmuntre til separatisme og uro.
Samtidig står tibetanere i eksil overfor økende kinesisk overvåkning og transnasjonal undertrykking, noe som gjør at CTA også jobber aktivt for å beskytte tibetanske flyktningers rettigheter i ulike land.
Selv om CTA ikke er anerkjent som en offisiell regjering av noe land, har den bred internasjonal støtte fra menneskerettighetsorganisasjoner og politikere, spesielt i USA, Europa og India. Den fungerer som en representasjon for tibetanernes sak globalt og arbeider for å holde Tibet-spørsmålet levende på den internasjonale agendaen.
Sveits lover diplomatiske tiltak
Rapporten er basert på forskning fra Universitetet i Basel og slår fast at Sveits vil svare diplomatisk på Kinas handlinger, samt overfor alle land som legger til rette for transnasjonal undertrykking.
Videre understrekes det at Sveits ikke vil tolerere Kinas nåværende praksis og vil gjennomføre innenlandske tiltak, inkludert økt bevisstgjøring blant myndigheter og støtte til ofrene.
Det første Stockholm-forumet om Himalaya etterlyser tettere samarbeid mellom India, EU og USA
