Nylige strømbrudd i Spania og Portugal har vekket debatt om behovet for et europeisk supernett. Flere eksperter advarer samtidig mot farene ved en overkoblet strømstruktur.
Etter det omfattende strømbruddet på Den iberiske halvøyen har spørsmålet om et europeisk «supernett» igjen kommet på dagsordenen. Ifølge en artikkel i Euronews Green 11. mai 2025, peker eksperter på at klimaendringer, geopolitisk usikkerhet og sårbar infrastruktur kan gjøre et slikt nett både mer nødvendig – og mer risikabelt, skriver EuroNews.
Et supernett for stabilitet og grønn strøm
Målet med et supernett er å koble sammen høyeffektsstrømlinjer på tvers av Europa for å sikre jevn flyt av grønn energi, som sol og vind, mellom nord og sør. Det kan gjøre energisystemet mer stabilt og redusere behovet for fossil energi.
– Et supernett ville gjøre det mulig å sende strøm fra sol i sør, vind i nord og vannkraft der det finnes, sier Michael Ashley Schulman, investeringssjef i Running Point Capital Advisors.
– Det ville jevnet ut energitopper, senket prisene, økt robustheten og gjort det lettere for Europa å kvitte seg med fossil energi, presiserer han.
Hubert de la Grandière ved SuperGrid Institute sier flere mindre supernett allerede er under planlegging i blant annet Frankrike og Tyskland.
– Som med motorveier forrige århundre, kan et supernett vokse frem gjennom stegvis utvidelse og tilkobling av eksisterende linjer, forklarer han.
Krever mer enn tekniske løsninger
Therese Guttmann fra Vienna University of Economics and Business advarer mot å se supernettet som en teknologisk løsning uten samfunnsperspektiv.
– Et supernett må tjene økologisk bærekraft, sosial rettferdighet og energidemokrati – ikke bare økonomisk effektivitet. Det skal forbinde regioner, ikke samle makt, sier hun.
Les også: Strømbrudd lammer Chile – myndighetene erklærer unntakstilstand
Flere peker på at supernettet ikke må erstatte lokale løsninger, men utfylle dem.
– Supernettet bør ses som en del av løsningen, ikke den eneste, sier Doron Shmueli, direktør i MayMaan Research.
Store politiske og tekniske hindre
Til tross for at flere land har utviklet egne supernett, går arbeidet med en felles europeisk løsning tregt. Det skyldes både enorme kostnader og komplekse tillatelser i hvert enkelt land.
– Å koble sammen nasjonale strømnett er et politisk minefelt. Alle vokter sin energisuverenitet som en statshemmelighet, og ingen vil ha nye høyspentlinjer i bakgården, sier Schulman, og legger til:
– Det er ikke nok med kabler. Europa trenger politisk vilje, dype lommer og evnen til å tenke utover egne grenser.
EUs kommisjon har anslått at det vil kreve investeringer på rundt 584 milliarder euro (om lag 6 800 milliarder kroner) innen 2030 for å oppgradere strømnettet til grønn omstilling.
Et supernett – men til hvilken pris?
Kritikere advarer mot sikkerhetsrisikoen ved å koble sammen hele kontinentet. Schulman viser til at strømbruddet i Spania og Portugal kan tolkes begge veier:
– Det viser både hvor sårbare isolerte nett er, og hvor farlig det kan være om et lite problem sprer seg til hele systemet, sier han og legger til:
– Et supernett gir større robusthet om det gjøres riktig, men også større risiko hvis sikkerheten ikke er vanntett.
Guttmann minner om at det ikke bare handler om kabler og teknologi:
– Spørsmålet er ikke om vi kan bygge nettet, men om vi kan gjøre det rettferdig og bærekraftig. Hvis ikke, bytter vi bare ut fossil avhengighet med en grønn form for maktkonsentrasjon, avslutter han.
Strømbruddet i Spania og Portugal: Sabotasje eller systemkrise?
