En dom i Panamas høyesterett har fratatt et Hongkong-tilknyttet selskap retten til å drive viktige havneterminaler i Panama-kanalen. Nå reagerer Kina kraftig – og konflikten setter den strategiske vannveien tilbake i sentrum for maktkampen mellom Beijing og Washington.
Panamas president José Raúl Mulino avviser kritikken fra Kina etter at landets høyesterett kjente en sentral havneavtale ugyldig, melder France 24.
– Panama styres etter loven og respekterer rettsvesenets avgjørelser, som er uavhengig av regjeringen, skrev han på X.
Domstolen slo fast at konsesjonen til et datterselskap av Hongkong-baserte CK Hutchison Holdings var i strid med grunnloven. Retten viste til feil i tildelingen og oppfølgingen av kontrakten.
Avgjørelsen betyr at selskapet mister sin rolle i driften av viktige terminaler i kanalsonen.
Kraftig reaksjon fra Beijing
Kinesiske myndigheter har reagert med sterke ord. De omtaler avgjørelsen som politisk dolking i ryggen og en juridisk absurditet, og varsler mulige politiske og økonomiske følger.
Panama-kanalen er en av verdens viktigste handelsårer. Den binder sammen Stillehavet og Atlanterhavet og er avgjørende for global skipsfart.
– Kina ønsker ikke å miste innflytelsen de har der, sier Rodrigo Martin ved Universitetet i Salamanca.
Les også: Kina reagerer kraftig etter riving av kinesisk minnesmerke i Panama
Han peker på at kanalen gjør det mulig for kinesiske skip å nå markeder i Atlanterhavet uten å seile rundt Sør-Amerika.
Også for USA er kanalen av stor betydning. Rundt 40 prosent av amerikansk handel går gjennom den.
– Panama-kanalsonen var kontrollert av USA helt fram til for 25 år siden. Det var nærmest et amerikansk område. Kinas tilstedeværelse passer derfor dårlig inn i amerikansk tankegang, sier Amalendu Misra ved Lancaster University.
– Begynnelsen på slutten
Misra mener dommen svekker Kinas grep i regionen.
– Det finnes lite Kina kan gjøre dersom investeringene deres går tapt, sier han.
Han tror avgjørelsen kan få ringvirkninger i Latin-Amerika.
– Mange land i regionen kan nå bruke dette som eksempel og si nei til kinesisk kontroll over egne ressurser og havner.
Tabita Rosendal ved Lunds universitet sier Kina trolig vil svare forsiktig.
– De kan legge press gjennom handel og investeringer, men samtidig ønsker de stabilitet i forholdet til USA, sier hun.
Misra går enda lenger i sin vurdering:
– Dette svekker Kinas makt og innflytelse i Mellom- og Latin-Amerika. Det kan være begynnelsen på slutten for kinesisk økonomisk dominans i regionen.
