I et møte preget av strategisk omdanning, legger NATO-planer for en robust og varig støttestruktur til Ukraina, uavhengig av politiske svingninger i USA.
Under et møte på onsdag diskuterte NATO-utenriksministrene hvordan militærstøtten til Ukraina kan legges på et langsiktig grunnlag. Dette inkluderte forslag om et fond på 100 milliarder euro over fem år og en plan som blir sett på som en måte å «Trump-sikre» hjelpen til Kyiv, rapporterer Reuters.
NATO-generalsekretær Jens Stoltenberg foreslo tiltakene, som vil gi den vestlige alliansen en mer direkte rolle i koordineringen av leveranser av våpen, ammunisjon og utstyr til Ukraina i kampen mot Russlands invasjon.
Planene skal diskuteres under et todagers møte i Brussel, som markerer 75-årsjubileet for etableringen av NATO, og som en forberedelse til et toppmøte for alliansens ledere i Washington i juli.
– Vi trenger å endre dynamikken i vår støtte, uttalte Stoltenberg ved ankomsten til møtet i Brussel og spesifiserte:
– Vi må sikre pålitelig og forutsigbar sikkerhetshjelp til Ukraina på lang sikt, slik at vi stoler mindre på frivillige bidrag og mer på NATO-forpliktelser. Mindre på kortsiktige tilbud og mer på flerårige løfter.
Les også: Hvorfor amerikanere burde bli skremt av Mark Rutte som NATOs generalsekretær
Stoltenberg avsto fra å bekrefte nivåer av finansiering, men målet var å ta en beslutning under det kommende NATO-toppmøtet i juli. Under planene vil NATO ta over noe av koordineringsarbeidet fra en amerikansk-ledet ad-hoc-koalisjon kjent som Ramstein-gruppen. Dette er delvis designet for å vokte mot ethvert kutt i USAs støtte hvis Donald Trump returnerer til Det hvite hus, ifølge diplomater.
Til nå har NATO som organisasjon konsentrert seg om ikke-dødelig hjelp til Ukraina, grunnet bekymringer for at en mer direkte rolle kunne føre til en eskalering av spenningene med Russland. Medlemmene har imidlertid levert milliarder av dollar i våpen på bilateralt grunnlag. Diplomater uttrykker nå en voksende oppfatning innad i NATO om at det er på tide å legge militærhjelpen til Ukraina på et mer bærekraftig fundament, og at NATO er best egnet til å oppnå dette.
Det er likevel usikkert om forslaget om 100 milliarder euro vil bli akseptert, eller hvordan det vil finansieres. Beslutninger i NATO krever enstemmig konsensus blant alliansens 32 medlemmer.
Bred enighet
Latvias utenriksminister Krisjanis Karins kalte det et «svært godt forslag» ved sin ankomst til møtet, og la til at fondene kunne være en prosentandel av hvert medlems BNP. Polens utenriksminister Radoslaw Sikorski uttrykte sin støtte til Stoltenbergs innsats, og Canadas utenriksminister Melanie Joly ønsket «enhver form for støtte som Ukraina kan få» velkommen.
USAs utenriksminister Antony Blinken, som deltar på møtet, sa i Paris på tirsdag at NATO ser på tiltak som kan tjene som den «nødvendige broen» til medlemskap i alliansen for Ukraina. NATO har uttalt at Ukraina ikke kan bli medlem mens det er i krig med Russland, men at det vil bli medlem på et tidspunkt:
– Ukraina vil bli medlem av NATO. Det er et spørsmål om når, ikke om, sa Stoltenberg.
Møtet skjer også mens NATO søker en ny leder for å etterfølge Stoltenberg, som har vært i stillingen i nesten 10 år. Nederlands statsminister Mark Rutte har støtte fra omtrent 90% av NATO-medlemmene for jobben – inkludert USA, Frankrike, Storbritannia og Tyskland – ifølge diplomater. Men han møter motstand fra Ungarn, som har innvending mot Rutte kritikk av statsminister Viktor Orbans regjering, og en sen utfordring fra Romanias president Klaus Iohannis.
Trump og NATO: Ugrunnet frykt i transatlantisk samhold? Trump-rådgiver gir svar 🔒
