Hva skjer når et enkelt dødsfall setter hele maktapparatet i sving? Sør-Koreas rettssystem stilles nå på en brutal prøve.
Dødsfallet til den sørkoreanske marinesersjanten Chae Su‑geun i juli 2023 har utløst en omfattende gransking ledet av spesialetterforskere, med påstander om politisk innblanding og et mulig dekke over hendelsen. Granskingen har som mål å avdekke militærets håndtering av saken samt hvilken rolle tidligere forsvarsdepartement og presidentskap, under tidligere president Yoon Suk‑yeol, kan ha hatt. Etterforskningen ledes av Lee Myung‑hyun, en tidligere høytstående militæraktor som ble utnevnt i juni 2025 til å føre tilsyn med innhenting av bevis og vitneforklaringer.
Chae druknet 19. juli 2023 under en redningsoperasjon i flomrammede Yecheon fylke, etter å ha blitt tatt av kraftige strømmer. Til tross for at nesten 4 000 militære og sivile ble sendt til området etter ekstremværet, skal mannskapene i søk- og redningsarbeidet ikke ha fått tilgang til grunnleggende sikkerhetsutstyr – som redningsvester. Granskingen har derfor utviklet seg til en viktig prøve på ansvarsplassering både innen myndigheter og militære institusjoner i Sør‑Korea.
En intern gransking i marinen konkluderte senere med at general Lim Seong Geun, sjef for 1. divisjon, sammen med sju andre offiserer, hadde ansvar for Chae Su Geuns død. Etterforskerne anbefalte at de skulle tiltales for uaktsomt drap på grunn av manglende overholdelse av sikkerhetsprotokoller. Likevel ble overføringen av saken fra det militære til det sivile politiet stanset av daværende forsvarsminister Lee Jong Sup – på samme dag som han hadde en telefonsamtale med president Yoon, noe han først benektet, men senere innrømmet under en høring i Nasjonalforsamlingen 22. juli 2025. Han bekreftet også at han etter samtalen instruerte marinekommandoens leder om å avlyse en planlagt pressekonferanse og holde tilbake interne dokumenter knyttet til Chaes død.
Les også: Riksrettssaken i Sør-Korea: Sendte president Yoon bevisst droner til Pyongyang?
I sentrum for striden sto oberst Park Jeong Hun, offiseren som ledet den opprinnelige etterforskningen. Park trosset ordre om å holde saken unna sivile myndigheter, og forsøkte å overlevere saken til politiet – i tråd med militærprotokoll, som krever sivilt etterspill ved mistanke om straffbare forhold ved dødsfall i tjeneste. Forsvarsdepartementet svarte med å tiltale ham for ulydighet og avsette ham. I januar 2025 frikjente en militærdomstol Park for alle anklager og fastslo at han ikke hadde brutt sin tjenesteplikt. Han ble gjeninnsatt i juli 2025 – noe mange tolket som et vendepunkt i den politiske viljen til å granske saken på nytt.
President Yoons rolle
Selv om Chae Su Geun døde i 2023, er saken fortsatt en av Sør-Koreas mest politisk betente. Offentlig raseri tiltok i juli 2024, da nesten én million mennesker signerte et opprop til nasjonalforsamlingen med krav om riksrett mot president Yoon for påstått innblanding i etterforskningen. Allerede i august 2023 lekket interne dokumenter og varslerutspill som tydet på at nøkkelpersoner i militæret handlet under politisk press for å undertrykke etterforskningens funn. Dette fortsatte gjennom hele 2024. I et dramatisk vendepunkt valgte det tidligere regjeringspartiet PPP 2. desember 2024 å støtte opposisjonens krav om en parlamentarisk granskning – kun én dag før Yoon erklærte unntakstilstand 3. desember.
Videre avsløringer har styrket mistankene om politisk innblanding. Lekkede referater indikerer at president Yoon selv, rasende over den første rapporten fra marinen, beordret at etterforskningen skulle tones ned og styres i ny retning. Påtalemyndigheten hevder at han innkalte til et lukket regjeringsmøte – uten justisministeren eller forsvarsministeren til stede – hvor han krevde pressekonferanser avlyst og dokumenter endret for å beskytte ledende offiserer. Selv om flere av Yoons rådgivere nektet for at saken ble diskutert, vitnet Kim Tae Hyo – tidligere nasjonal sikkerhetsrådgiver – under ed at presidenten hadde uttrykt sterk irritasjon over etterforskningen.
Yoons administrasjon har blitt kritisert for å hindre oppklaring. Tre ganger brukte han presidentens vetorett til å stoppe lovforslag om spesialetterforskning, med henvisning til at politiet allerede hadde gransket saken. Regjeringen avviste lovforslaget som politisk motivert og hevdet at det hadde til hensikt å skade deres omdømme – til tross for massiv offentlig heving av stemme om åpenhet. Kritikere ser dette som nok et tegn på systematisk forsøk på å kneble sannheten – til tross for massivt folkelig press.
Opptrapping av etterforskningen
I en dramatisk opptrapping av etterforskningen gjennomførte påtalemyndigheten razzia i Sør‑Koreas forsvarsdepartement og Nasjonal Sikkerhetskontor (NSO) 10. juli 2025. Razziaene hadde som mål å beslaglegge NSO-møtereferater som kan kaste lys over Yoons påståtte misnøye, samt dokumenter om konflikthåndtering og mediehåndtering i forsvarsdepartementet. Snart etter utvidet granskingen seg til å omfatte søk på Yoons bolig og boliger til andre sentrale personer, deriblant tidligere etterretningssjef Cho Tae Yong. Kort tid etter kunngjorde spesialetterforskeren å ha sikret krypterte meldinger fra 21 nøkkelpersoner – inkludert Yoon, tidligere førstedame Kim Keon Hee, Cho, tidligere forsvarsminister Lee Jong Sup og flere høytstående Marine Corps‑kommandanter. Meldingene, som dekker perioden rett etter Chaes død i juli 2023, vil nå bli analysert for å kartlegge omfanget og arten av mulig politisk innblanding.
Les også: Lee staker ut en ny kurs for sørkoreansk utenrikspolitikk
Den 29. juli ble Cho Tae Yong innkalt til avhør av spesialetterforskeren. Han antas å ha vært tilstede i det omstridte møtet i juli 2023 hvor president Yoon skal ha reagert med sinne på etterforskningsfunnenes innhold. Cho skal også være en av bare to personer tilstede da Yoon ringte den daværende forsvarsministeren Lee Jong‑sup. Under det videre avhøret innrømmet Cho for første gang at Yoon mistet besinnelsen under gjennomgangen av de innledende resultatene – en direkte motsigelse av hans tidligere benektelse. Så langt har minst fire av de syv møtedeltakerne bekreftet Yoons utbrudd, og de resterende forventes intervjuet snart.
4. august gjennomførte spesialetterforskeren søk og beslag hos tidligere justisminister Park Sung‑jae og tidligere utenriksminister Cho Tae Yul, på grunn av mistanke om statlig innblanding i etterforskningen av Chae Su Geuns død. Et sentralt fokus var Parks beslutning i mars i fjor om å oppheve reiseforbudet mot Lee Jong Sup, til tross for at Lee da var under etterforskning av korrupsjonsmyndighetene. Selv om Lee året før hadde blitt utnevnt til ambassadør i Australia, ble utsendelsen komplisert av etterforskningen og reiserestriksjonene. Han returnerte kort tid etter til Sør‑Korea, etter hvert som kontroversen over hans oppdrag tiltok.
Spesialetterforsker Lee Myung‑hyun, utnevnt av president Lee Jae Myung, leder nå granskingen med full påtalemyndighet. Siden juni har hans team gjennomført razziaer, samlet vitneutsagn og anskaffet dokumentasjon om politisk innblanding. Det som begynte som en militær tragisk hendelse har blitt sentrum i en bredere juridisk oppgjørsprosess. For mange sør‑koreanere har Chae Su Geuns død blitt mer enn sin tragiske natur og et symbol på dypere institusjonelle feil og mangler: militær uaktsomhet, politisk manipulasjon og grensene for utøvende myndighetsmakt.
Etter hvert som granskingen skrider frem, står ett spørsmål igjen som sentralt: Vil sannheten nå de høyeste maktinstanser, eller vil Yoon Suk Yeols etterlatte arv bli et varig sår i Sør‑Koreas demokratiske utvikling?
