To viktige slag har funnet sted ved tettstedet Tannenberg i Øst-Prøysen. Det første, som på 1400-tallet sto mellom en litauisk-polsk hær og Den tyske orden, også kalt Grunwald, særlig av polske forfattere.
Opprettet mellom 1189 og 1190, like etter at Saladin gjenerobret Jerusalem, ble «Hospitalet for tyskerne av Den hellige Maria i Jerusalem», det opprinnelige navnet på Den tyske orden, svært raskt militarisert og rettet blikket mot nye horisonter. Dette skjedde under påvirkning fra keiser Fredrik II og rådgiveren hans, Hermann von Salza, som fra 1209 til 1239 var en av ordenens aller første stormestere. Hertugen av Masovia inviterte dem til å etablere seg i Europas daværende katolske ytterområder. For i Prøysen, langs Østersjøkysten og i hele Litauen var mange fortsatt hedenske, og i Russland – som ennå ikke var noen stat – var befolkningen splittet mellom ortodokse kristne og islamiserte mongoler (tatarene). Øst-Europa var derfor et område for videre erobring for Kirken, og pave Innocent III (1198–1216) var den første som kalte til korstog i et kristent land, der han lovet avlat og konfiskerte landområder.
Korstogenes ånd
På den tiden besto prøysserne av ulike baltiske folkegrupper fordelt på ni klaner. Under press fra Den tyske orden sank det anslåtte folketallet fra 130 000 til 90 000 i løpet av et halvt århundre, og kolonister fra tyske områder tok deres plass. Lenger øst støtte imidlertid inntrengerne på sterkere motstand, særlig fra Litauen, som i 1236 var innblandet i slaget ved Saule. Dette var et knusende nederlag for Sverdbroderordenen, som overlevde bare ved å gå inn i Den tyske orden.
Under storfyrstene Gediminas og Algirdas vokste Litauen betydelig på 1300-tallet, da de innlemmet store deler av dagens Belarus og det meste av dagens Ukraina. Konflikten mellom litauerne og Den tyske orden – en slags østlig hundreårskrig med få store slag, men mange beleiringer, bakholdsangrep og herjinger – var ekstremt brutal, både mot kjempende soldater, sivile og fanger. Verdslige riddere fra hele Europa, særlig fra Tyskland, deltok jevnlig i en slags «korstogsreiser», som var mindre dyre eller risikable enn å dra til Det hellige land eller kjempe mot osmanene.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
