Den 28. september 2023 ble det første toppmøtet viet til «kritiske metaller» arrangert i Paris av Det internasjonale energibyrået (IEA). Kappløpet om disse metallene—litium, nikkel, kobolt, sjeldne jordarter, kobber eller grafitt—akselererer. Totalt 34 mineraler for EU og 50 for USA, som nettopp har utvidet sin liste. Behovene for kritiske metaller blir stadig viktigere.
Handelen med disse såkalte «kritiske» mineralene har eksplodert de siste tjue årene, med en syvdobling i verdi fra 53 til 378 milliarder dollar fra 2002 til 2022. Det har vært en betydelig økning i handelen med PGM, platinagruppemetaller som rhodium, iridium, ruthenium og osmium, som siden 2017 har hatt årlige vekstrater på opptil 72 %. De digitale og grønne revolusjonene hviler i stor grad på disse råmaterialene som nå er overalt: smarttelefoner, datamaskiner, batterier til elektriske kjøretøy (hvert av dem trenger opptil 200 kg kritiske mineraler), vindmøller, solcellepaneler, samt robotikk, våpen og droner. Ifølge Bloombergs årlige rapport om globale investeringer i energiovergangen nådde disse i 2022 1 100 milliarder dollar, og en betydelig del gikk til utvinning og raffinering av kritiske metaller.
Les også: Protester i Serbia imot litium-utvinning: Viktig for europeisk uavhengighet fra Kina
Forsyningskjedene er både globaliserte og konsentrerte. Sør-Afrika er den største produsenten av ruthenium med en markedsandel på 92 %. Den demokratiske republikken Kongo (DRC) dominerer kobolt (64 %), og Chile litium (44 %). Men det er Kina som er hovedaktøren, som både er den største produsenten av sjeldne jordarter (86 %) og den største importøren, og i 2022 sto for en tredjedel av de totale importene, foran EU (16 %), Japan og USA (11 %). Kina er den største kjøperen av kobber (60 %), verdens mest omsatte mineral. Når det gjelder eksport, består topp tre av Chile, Sør-Afrika og Peru. Bruken av de viktigste strategiske metallene er sterkt komplementær. Hvert element er nødvendig, men ikke tilstrekkelig alene, for utviklingen av lavkarbonteknologi. For eksempel krever produksjonen av elektriske batterier ikke bare litium, men også kobolt (70 % av verdens etterspørsel), grafitt, mangan, molybden og nikkel. Knapphet fører til beskyttelsestiltak: Ifølge OECD har antallet restriksjoner, inkludert tollsatser, økt fra 472 tiltak i 2012 til 489 i 2017 og 502 i 2021. I juli 2023 kunngjorde Kina restriksjoner på eksport av gallium og germanium, og deretter i oktober på grafitt. Men fremfor alt, siden 21. desember 2023, forbyr de eksport av «teknologier for utvinning, behandling og smelting av sjeldne jordarter».
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Havbunnens skjulte skatter: Stormaktenes kamp om kritiske mineraler
