21. desember, 2024

Serbia åpner døren for kjernekraft etter 35 år med forbud

Share

Med økende energikrav og klimamål i sikte, ser Serbia mot kjernekraft som en del av løsningen.

Serbia er i ferd med å oppheve et 35 år gammelt forbud mot bygging av atomkraftverk, noe som markerer en betydelig endring i landets energipolitikk, skriver IntelliNews.

Regjeringen vurderer nå kjernekraft som en realistisk løsning for å redusere karbonutslippene og styrke landets energisikkerhet. Bakgrunnen for dette er økende energibehov, drevet av både elektrifisering av økonomien og en satsing på fornybare energikilder.

Diskusjonen om fredelig bruk av kjernekraft startet i april, da regjeringen signerte en samarbeidsavtale med Frankrikes EDF, en ledende aktør innen elektrisitetsproduksjon, for å utvikle et kjernekraftprogram.

Les også: Tilgang på stabil energi er nøkkelen til økonomisk vekst og trygghet

I juni bekreftet Serbias energiminister, Dubravka Dedovic Handanovic, at regjeringen jobber med å legge grunnlaget for et slikt program. Handanovic understreket behovet for å diversifisere Serbias energikilder for å sikre en stabil forsyning.

Denne uken har regjeringen igangsatt en offentlig debatt om forslag til endringer i landets energilover. Endringene inkluderer blant annet et nytt kapittel dedikert til kjernekraft.

De foreslåtte lovendringene skisserer et tre-fase-program for fredelig bruk av kjernekraft, som starter med en vurdering av mulighetene, deretter utvikling av et kjernekraftprogram, og til slutt gjennomføring av dette.

Endringene omfatter også strategier for utvikling og bruk av termisk energi og hydrogen, som en del av regjeringens bredere innsats for å diversifisere Serbias energikilder.

Dersom disse endringene blir godkjent, vil de oppheve den langvarige loven som har forbudt bygging av atomkraftverk i Serbia siden 1980-tallet.

Sørkoreansk energiselskap skal dekke tsjekkisk energibehov

Geopolitika
Geopolitika
Nyhetsartikler generert ved hjelp av kunstig intelligens. Alle tekster er kvalitetssikret av Geopolitikas journalister.
Bell Icon

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss abonnér eller donér!

Les mer

Siste nytt