Dypt inne i nordvest-Russland mot grensen til Finland i et område kalt Karelia, kjemper separatistgrupper mot Kreml og den russiske staten.
En opprørsbevegelse kalt «den karelske nasjonale bevegelse» som ble grunnlagt i 2012 og basert på et ønske om å løsrive seg fra den russiske føderasjonen, ønsker å stoppe det de kaller for «okkupasjonen av Karelia». Gruppen kan karakteriseres som en nasjonalistisk og anti-kommunistisk separatistbevegelse.
Karelia er per dags dato en autonom republikk innad i Russland, der en etnisk gruppe kalt karelere – slektet med baltiske finner – historisk sett har holdt til. Selv om opphavet for navnet på den etniske gruppen er ukjent, er det sterke teorier om at opphavet til navnet er basert på det proto-finske ordet ‘karja’ som betyr flokk.
I den russiske folketellingen for 2021 var det 25 901 etniske karelere i republikken Karelia, som bare utgjorde 5,5% av befolkningen, mens russernes andel var 86,4 %. Det finnes også karelere som er bosatt i Nord-Norge, men anses ikke som en folkegruppe i Norge og har blitt assimilert med nordmenn og kvener.
Karelere ble kjent som skogsgeriljan på 1920-tallet, som følge av at de kjempet mot russiske kommunister under Øst-Karelia-opprøret (en finsk-sovjetisk konflikt). Under konflikten hadde de også støtte fra Finland, Den hvite armé og tyske frivillige.
Nå 100 år senere, på 2020-tallet, repeterer historien seg delvis igjen, da separatistiske karelere kjemper mot russere som en del av den internasjonale brigaden i Ukraina.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Valget i Russland: Geopolitisk statusrapport, del 4: Maktspillet i etniske republikker 🔒
