Indonesia åpner for at enkelte lovbrytere kan slippe fengsel og i stedet dømmes til ulønnet samfunnsarbeid. Reformen skal lette presset på overfylte fengsler, men jurister og analytikere advarer mot misbruk og svekket tillit til rettssystemet.
Indonesia har begynt å la domstolene idømme samfunnsstraff i stedet for fengsel for enkelte lovbrudd, etter at landets nye straffelov trådte i kraft 2. januar. Ordningen innebærer at domfelte kan pålegges ulønnet arbeid ved for eksempel skoler, parker eller religiøse institusjoner, fremfor å sone bak murene.
Tiltaket er ment å avlaste et fengselssystem som i årevis har vært sterkt overbelastet. Samtidig er det stor usikkerhet rundt hvordan ordningen vil fungere i praksis, og om den kan innføres uten å undergrave rettferdighet og likhet for loven.
Ifølge analytikere som har uttalt seg til The Straits Times, er reformen en av de største endringene i Indonesias strafferettslige system på mange år. De advarer om at ordningen kan bli brukt ulikt, og i verste fall komme ressurssterke eller politisk tilknyttede lovbrytere til gode, mens fattigere tiltalte fortsatt risikerer fengsel.
Frykt for misbruk
Overvåking og kontroll blir avgjørende for å hindre misbruk, mener ekspertene. Det trengs klare regler for hvem som kvalifiserer for samfunnsstraff, tett oppfølging av domfelte og mekanismer som sikrer at dommernes skjønn brukes likt i hele landet.
– Tenk på et korrupt eller bortskjemt barn av en politiker. Med dette systemet kan en dommer begrunne samfunnsstraff med at lovbryteren er ung, for å komme på god fot med politikeren, sa førsteamanuensis Yohanes Sulaiman ved Jenderal Achmad Yani-universitetet i Vest-Java.
– Det åpner for misbruk og favoriserer dem med makt og innflytelse, la han til.
Dedi Dinarto, Indonesia-analytiker i rådgivningsselskapet Global Counsel, advarer om at ujevn praksis kan svekke publikums tillit til rettssystemet.
– Den største risikoen ligger i ulik tilgang til juridisk bistand og sosiale nettverk. Velstående lovbrytere står ofte sterkere når det gjelder å få samfunnsstraff, mens fattigere tiltalte kan ende i fengsel fordi de ikke klarer å oppfylle kravene, sa han.
Les også: Indonesias langvarige kamp mot islamismen 🔒
Skal avlaste sprengfulle fengsler
Samfunnsstraff kan ilegges ved mindre alvorlige lovbrudd med en øvre strafferamme på fem års fengsel. Dommeren kan da velge inntil seks måneders fengsel eller en bot på opptil 10 millioner rupiah (om lag 8 500 kroner, NOK), kombinert med samfunnsarbeid.
Indonesia har rundt 274 000 innsatte i fengsler bygget for cirka 150 000. I enkelte provinser er situasjonen ekstrem. I Riau er fengslene nær fire ganger over kapasitet, mens Øst-Kalimantan ligger på rundt tre ganger. Både Jakarta og Nord-Sumatra har om lag dobbelt så mange innsatte som anleggene er ment for.
Overfylte fengsler, lite personale, svak ledelse og korrupsjon blant ansatte har lenge vært knyttet til opptøyer, rømninger og narkotikasmugling.
Krevende gjennomføring
Myndighetene har opplyst at 968 steder over hele landet er gjort klare for samfunnsstraff, og at 94 fengsler skal ha ansvar for oppfølging. Arbeidet kan blant annet skje ved skoler, barnehjem, parker og religiøse institusjoner.
Likevel gjenstår store utfordringer. Indonesia har bare rundt 2 700 tilsynsoffiserer i dag. Planen er å ansette 11 000 flere, men både tid og penger mangler, ifølge Dinarto.
– Tilliten til rettssystemet er allerede lav. Mange forventer at de må betale eller bestikke noen i retten, sa Sulaiman.
– Så vi må vente og se. Det finnes ingen tidligere erfaring med et slikt system her, og det er et stort problem.
Indonesias nye president: Generalen med en mørk fortid og autoritære trekk 🔒
