Russlands strategiske fremskritt i Ukraina signaliserer en bekymringsfull utvikling for Kyiv og dets allierte, drevet av forbedret våpenteknologi og effektivisert kommandostruktur.
I en artikkel publisert av Le Monde fremkommer det at Russland gjør sakte, men stadige territorielle fremganger i Ukraina, støttet av nye våpen, påfyll av missillagre og en mer responsiv kommandostruktur. Disse fremgangene vekker bekymring i Kyiv og blant deres allierte.
Ifølge Institute for the Study of War (ISW), en amerikansk tenketank som daglig overvåker konfliktutviklingen, har Russland siden oktober 2023 erobret 505 km² ukrainsk territorium, noe som tilsvarer fem ganger arealet av Paris. Etter å ha gjenerobret Avdiivka, en by i Donbas med en førkrigsbefolkning på 35.000, som falt 17. februar, har russiske styrker siden slutten av mars beleiret Chasiv Yar, en by som kontrollerer tilgangen til Kramatorsk, en gruveby med 150.000 innbyggere.
Denne «knipingen» av territorium står i kontrast til de gevinster Kyiv gjorde høsten 2022, da ukrainske styrker gjenerobret 12.000 km² av sitt territorium i Kharkiv-regionen, i landets nordøst, og tvang russerne til å evakuere den høyre bredden av Dnipro-elven. Vestlige militæreksperters bekymring sentrerer seg spesielt rundt «glidebomber», som blir sluppet fra fly og får utfoldbare finner i flukten, noe som gjør dem i stand til å bli lansert titalls kilometer fra målet. Russland har tilpasset disse til bomber som veier fra 250 kilo (FAB-250) til 1,5 tonn (FAB-1500). Under et besøk til en fabrikk nær Nizhny Novgorod 21. mars, avduket den russiske forsvarsministeren Sergej Sjoigu en tre-tonns versjon.
Les også: Kampklar for maraton: Litauen avslører Russlands krigspotensial i Ukraina
Den vestlige bekymringen omfatter også påfyll av russiske missillagre. Mange eksperter mente de var tømt etter to års krig og kunne ikke raskt fylles på grunn av den vestlige embargoen på elektroniske komponenter. Likevel, ser det ut til at Moskva har funnet måter å omgå disse sanksjonene og delvis forsyne sine våpenfabrikker.
– Den opprinnelige russiske missilbeholdningen, anslått til rundt 2.500-3.000 prosjektiler før krigen, ble også undervurdert med en faktor på en til tre, la Vincent Tourret, forsker ved Fondation pour la Recherche Scientifique, til.
Videre vekker det russiske militærets tilpasning og bruk av utstyr spørsmål hos vestlige observatører. Siden krigens start har Moskvas styrker blitt kritisert for deres manglende evne til å treffe bevegelige mål på grunn av lang latens mellom identifisering av mål og beslutningen om å slå til.
– I sovjetisk doktrine tas beslutningen om å skyte på et høyere kommandonivå, noe som gir fienden tid til å flytte på seg. Russene har tilpasset seg og ser ut til å ha desentralisert beslutningstakingsprosessen, noe som forkorter tiden det tar før de kan avfyre våpnene sine, observerte Tourret.
Valget i Russland: Geopolitisk statusrapport, del 1: Krigen i Ukraina 🔒
