Mens Europas ledere samler seg om Russland som den største sikkerhetstrusselen, skjer den mest avgjørende maktforskyvningen et annet sted – stille, langsomt og strukturelt. Kina har bundet store deler av det eurasiske kontinentet til seg uten krig, uten soldater og uten overskrifter. Europa har ikke forstått hva som skjer, fordi kontinentet tenker i valgperioder – mens Kina tenker i generasjoner.
Europa liker å tro at det har våknet. At krigen i Ukraina markerte et endelig brudd med tiår av strategisk naivitet. At kontinentet nå ser truslene slik de faktisk er. Når åtte EU-ledere møtes i Helsingfors og erklærer Russland som den største og mest direkte trusselen mot Europas sikkerhet, fremstår det både alvorlig og ansvarlig.
Men det er også utilstrekkelig. Og strategisk farlig.
Russland er trusselen Europa snakker om.
Kina er trusselen Europa har innrettet seg etter.
Denne forskjellen er avgjørende. For den ene mobiliserer Europa mot. Den andre har Europa allerede bygget sine økonomier, teknologier og fremtidsambisjoner rundt.
Russland er den taktiske trusselen – Kina er den strategiske skjebnen
Russland representerer en klassisk, militær og territoriell trussel. Krig i Ukraina, militær opprustning, hybridoperasjoner, cyberangrep og destabilisering av naboland. Dette er alvorlig, farlig og krevende. Men det er også gjenkjennelig. Russland opererer innenfor et sikkerhetspolitisk rammeverk Europa forstår.
Russland opererer i et tidsperspektiv på 1–10 år.
Kina opererer i et tidsperspektiv på 30, 50 – ja, 100 år.
Her ligger Europas grunnleggende feilslutning: Man forveksler den mest synlige trusselen med den mest avgjørende. Russland kan avskrekkes, balanseres og i stor grad isoleres. Kina kan ikke «sanksjoneres bort» uten at Europa samtidig sanksjonerer seg selv.
Kinas største seier: Et kontinent underlagt uten et eneste skudd
Det mest misforståtte ved Kinas maktutøvelse er at den sjelden ser ut som makt. Kina har ikke lagt store deler av det eurasiske kontinentet under seg gjennom militære invasjoner, okkupasjoner eller krigserklæringer. De har gjort det langt mer effektivt – gjennom infrastruktur, kapital, teknologi og strukturell avhengighet.
Les også: Må Europa ta regningen for Kinas industrielle overkapasitet? 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Europa: Industridød, eller ikke industridød? Det er spørsmålet
