Russland vil dra nytte av den økende etterspørselen etter energi, drevet av kunstig intelligens og utviklende markeder, har en høytstående russisk diplomat avslørt.
Uran har blitt den nye gassen, og Russland forblir en av de viktigste kildene til beriket atombrensel, skriver bne IntelliNews. Samtidig vokser Russlands atomeksport i takt med at landet søker å binde flere nasjoner til seg gjennom 60-årige kontrakter for drivstoffleveranser og service til russiskbygde atomkraftverk (NPP).
Landets intensiverte atominnsatser reflekterer en bredere strategi for å befeste sin globale innflytelse, med prosjekter pågående i land som Bangladesh, Kina, Egypt, India, Iran og Tyrkia. Til tross for strenge sanksjoner rettet mot olje- og gassindustriene etter invasjonen av Ukraina, har Moskva styrket sin rolle som en viktig leverandør av atomenergi.
Russlands ambisjoner i atomenergi
Boris Titov, president Vladimir Putins spesialutsending for internasjonalt samarbeid i bærekraft, fremhevet Russlands ambisjoner i et intervju med Financial Times.
– Vi bygger mer enn 10 ulike enheter rundt om i verden, sa Titov og la til:
– Vi trenger mye energi. Vi vil ikke kunne gi denne energien uten å bruke atomkraft. Vi vet at det er trygt. Det slipper ikke ut klimagasser, så det er veldig rent.
Les også: Russland stopper midlertidig eksport av anriket uran til USA
Økt etterspørsel etter atomenergi
Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) forutser en økning på 155 prosent i global atomkraftkapasitet innen 2050, og den vil nå 950 GW. Russlands voksende portefølje inkluderer konstruksjon av reaktorer, drivstoffleveranser og relaterte tjenester i 54 land, ifølge forskning fra Norsk Utenrikspolitisk Institutt.
Titov fremhevet prosjekter som Ungarns Paks 2-anlegg og utviklingene i Tyrkia og Bangladesh. Russland fremmer også planer for små modulære reaktorer i Usbekistan og har signert avtaler med Burkino Faso. Financial Times har tidligere rapportert at Russland er involvert i mer enn en tredjedel av alle nye reaktorer under bygging globalt.
Vestens mottiltak
Vestlige myndigheter forsøker å motvirke Russlands dominans i atomkraftsektoren. USA forbød import av russisk beriket uran i mai, mens de fleste østeuropeiske land har byttet til alternative leverandører for drivstoff kompatibelt med sovjetiske reaktorer. Ungarn har imidlertid motstått slike tiltak, og statsminister Viktor Orbán har støttet russiske partnerskap.
EU delt om atompolitikk
Forsøkene på å frakoble Europa fra russisk atombrensel har møtt motstand. EU-kommissær for energi, Dan Jørgensen, ønsker å gjennomgå hele atomforsyningskjeden som en del av bredere sanksjoner. Likevel er Ungarn og Slovakia kritiske til slike initiativer, og Slovakias statsminister Robert Fico erklærte etter et møte med Putin at sanksjoner som truer elektrisitetsproduksjonen ville være «ubegripelige».
Russlands statlige atombyrå, Rosatom, fortsetter å prioritere pålitelighet, erkjente en EU-tjenestemann. Sanksjonene mot Gazprombank, en viktig kanal for russiske energibetalinger, gir imidlertid umiddelbare utfordringer. Tiltakene unntar sivile atomprosjekter, unntatt Ungarns Paks 2-anlegg – et skritt som Ungarns utenriksminister, Péter Szijjártó, omtalte som en «rent politisk beslutning».
Muligheter på nye markeder
Russland ser mot fremvoksende markeder for atomutvidelse ettersom mange utviklingsland ser på atomkraft som en ren energikilde. Malaysia, for eksempel, utforsker potensialet sitt, ifølge Nik Nazmi Nik Ahmad, Malaysias minister for naturressurser og miljømessig bærekraft.
På FNs COP29-toppmøte i Aserbajdsjan uttrykte USAs nasjonale sikkerhetsråd senior energidirektør Jake Levine bekymring over Russlands og Kinas økende rolle i global atomenergi og kalte konkurransen et «gigantisk problem».
Med sin aggressive satsing på internasjonale markeder har Russland som mål å styrke sin posisjon som en ledende aktør innen atomenergi, selv om de geopolitiske spenningene øker.
