En dyptgående utforskning av hvordan Tyrkias sekulære identitet utfordres av en sterkere religiøs tilnærming.
I et dyptgående intervju med Le Monde deler Sebnem Gumuscu, professor i statsvitenskap ved Middlebury College i USA og en anerkjent ekspert på politisk islam, sine observasjoner om den gradvise, men stadig mer åpenbare islamiseringen av Tyrkia under ledelse av president Recep Tayyip Erdogan og hans parti, AKP. Dette temaet er særlig relevant i lys av de kommende lokalvalgene, hvor Gumuscu peker på hvordan Erdogan og AKP ikke lenger skjuler sin bruk av statlige ressurser for å forme et samfunn mer i tråd med islamske verdier.
Gumuscu fremhever at mens Tyrkias grunnlov og offisielle politikk fremdeles erklærer landet som sekulært, har realiteten endret seg markant under Erdogans styre. Sekularismen, som en gang var en bærebjelke i den tyrkiske republikken, framstår nå mer som en fasade, mens islamske prinsipper i økende grad styrer både politikken og samfunnslivet.
Hun trekker fram hvordan AKP, siden sitt inntog i tyrkisk politikk i 2002, gradvis har endret kurs fra å være et parti som ikke eksplisitt fremmet islamisering, til åpenlyst å prioritere og fremme islamske verdier. Dette skiftet ble særlig tydelig fra 2011, med starten på Erdogans tredje periode som statsminister, en tid hvor tidligere sekulære institusjoner begynte å gjennomgå fundamentale endringer.
En nøkkelkomponent i regjeringens islamiseringsstrategi har vært reform og utvidelse av Imam Hatip-skolene, offentlige skoler som fokuserer på religiøs utdanning. Antallet av disse skolene har skutt i været, og de har mottatt betydelig statlig finansiering, til tross for at de utgjør en relativt liten del av studentandelen. Gumuscu argumenterer for at disse skolene tjener som en ideologisk arm for staten, med mål om å fostre en generasjon som er mer religiøst orientert.
Videre belyser Gumuscu hvordan islamiseringen også viser seg i det offentlige rom, blant annet gjennom bygging av tusenvis av nye moskeer og omdøpingen av plasser og institusjoner til å reflektere islamsk kultur og historie. Disse tiltakene, sammen med styrkingen av Diyanet, den offentlige etaten ansvarlig for religiøse anliggender, vitner om en bevisst strategi for å bringe islam mer fremtredende inn i tyrkernes dagligliv.
Les også: Jakten på IS i Tyrkia: Sikkerhetstiltak under lupen
Til tross for denne markante skiftningen, påpeker Gumuscu en interessant motsetning: Mens det pågår en topp-ned islamisering fra myndighetenes side, viser studier til en svak, men stadig nedgang i religiøs praksis blant befolkningen. Dette reiser spørsmål om effektiviteten av Erdogans strategi, og om den vil møte økende motstand fra et samfunn som er påvirket av globalisering, urbanisering, og en stadig mer tilgjengelig digital verden.
Gumuscu avslutter med å reflektere over den usikre fremtiden for Tyrkias sekulære og religiøse identitet. Selv om Erdogan og AKP har klart å omforme mye av det tyrkiske samfunnet i tråd med sine ideologiske mål, står de overfor utfordringer som kan undergrave deres langsiktige påvirkning. Intervjuet gir en grundig analyse av de komplekse samspillene mellom politikk, religion, og samfunn i dagens Tyrkia, og setter søkelyset på de dype spenningene som former landets kurs.
På kanten av historie og modernitet: Tyrkias uforutsigbare fremtid
