Et franskledet forskerteam setter kursen mot dypet av Atlanterhavet for å finne over 200 000 tønner med radioaktivt avfall dumpet mellom 1946 og 1993. Tilstanden på tønnevrakene er ukjent, og bekymringen øker.
Et vitenskapelig team fra Frankrike seiler i juni ut fra Brest for å finne og kartlegge over 200 000 tønner med radioaktivt avfall, dumpet i det nordøstlige Atlanterhavet under den kalde krigen. Tønnenes plassering og tilstand er fortsatt et mysterium, skriver France 24.
– Roboten kan dykke ned til 6000 meters dyp, sier geofysikeren Javier Escartin, som leder ekspedisjonen.
– Den skal kartlegge havbunnen med sonar og ta bilder som gjør det mulig å vurdere tønnenes tilstand og hvor de ligger. Det er viktig for videre undersøkelser.
Rustne rester etter en glemt tid
Mellom 1946 og 1993 dumpet 14 europeiske land – blant dem Frankrike og Storbritannia – radioaktivt avfall i over 80 områder i internasjonalt farvann. I det mest belastede området i nordøst-Atlanteren ligger tønner spredt på 4000 meters dyp.
– De fleste tønner hadde en forventet levetid på 20–26 år. Nå er de langt over utløpsdatoen, sier forskerne.
Greenpeace dokumenterte allerede i 2000 rustne og delvis oppløste tønner utenfor den franske kysten i Den engelske kanal.
Ifølge franske myndigheter inneholder tønneavfallet stort sett lav- og mellomnivå radioaktivitet, men virkningene er fortsatt usikre. Uran-238 har en halveringstid på 4,5 milliarder år, mens cesium-137 brytes ned på rundt 30 år.
Les også: Algerie krever dekontaminering av gamle franske atomanlegg
Lite tilsyn – og lite informasjon
Den internasjonale atomenergikommisjonen (IAEA) påpeker at oversikten over dumpingen er mangelfull og uensartet. Først i 1975 ble dumping regulert internasjonalt. Totalforbudet kom først i begynnelsen av 1990-tallet.
– Dette reflekterer en epoke med taushet og lite kunnskap, sier Patrick Chardon ved Clermont Auvergne-universitetet.
– Det har vært overvåkning før, men vi har aldri hatt verktøy som dette. Nå kan vi kartlegge mer nøyaktig hvor tønner ligger og hvor stråling lekker ut.
Kan påvirke livet i havet
Forskerne vet lite om hvordan radioaktive stoffer oppfører seg i de ekstreme forholdene i dyphavet. Trykket, kulden og mørket gjør det vanskelig å forstå spredning og biologiske effekter.
– Strontium-90 er særlig problematisk, fordi det ligner kalsium. Dyr kan forveksle det og bygge det inn i kroppen, sier Chardon.
UlyX-roboten kan dekke rundt 20 kvadratkilometer per dykk. Hele undersøkelsesområdet er over 6000 kvadratkilometer stort.
– Vi kommer bare til å rekke å se en liten brøkdel av tønnefeltene, men dette er et viktig første steg, sier Escartin.
Data fra ekspedisjonen skal gjøres offentlig tilgjengelig etter analyser og en oppfølgingsreise.
