Rabatten på russisk Urals-olje mot Brent-prisen har siden 2022 blitt selve måleenheten for hvor hardt sanksjonene rammer Kreml. Etter at forskjellen spratt opp til over 30 dollar fatet, har markedet gradvis tilpasset seg – og mye av effekten er spist opp.
Etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022 lå Urals-blandingen bare noen få dollar under Nordsjø-oljen Brent. I normale tider er forskjellen rundt 2 dollar fatet, men våren 2022 spratt rabatten opp til over 30 dollar, og kuttet brutalt i inntektene til Moskva, skriver bne Intellinews.
Samtidig la Vesten om sanksjonspolitikken for å treffe olje og gass, i håp om å svekke Russlands evne til å finansiere krigen. Russland har likevel fortsatt å tjene enorme summer: landet fikk 166 milliarder dollar (omtrent 1 700 milliarder kroner) fra oljeeksport i 2022, 99 milliarder dollar året etter (omtrent 1 000 milliarder kroner), 192 milliarder dollar i 2024 (omtrent 1 900 milliarder kroner) og ligger an til nær 200 milliarder dollar (omtrent 2 000 milliarder kroner) i år. Det militære budsjettet er anslått til 160 milliarder dollar (omtrent 1 600 milliarder kroner) i 2025.
Fra panikk i Europa til oljefest i Asia
Våren 2022 ville knapt noen vestlige tradere ta i russisk olje. Laster ble liggende på skip uten kjøper, lagre i Russland fyltes opp, og markedet «selvsanksjonerte» Urals-oljen lenge før formelle tiltak kom på plass.
Da EU innførte oljeboikott og G7 satte et pristak på 60 dollar fatet, økte rabatten igjen til godt over 30 dollar. I Brussel var stemningen høy – sanksjonene så ut til å virke.
Men Russland snudde raskt eksporten mot India og Kina. En ny logistikk oppsto, støttet av en stadig større «skyggeflåte» av tankskip og nye forsikringsordninger utenfor Vesten. Etter noen måneder begynte rabatten å krympe til rundt 20 dollar, og senere ned i området 15–20 dollar fatet.
Skyggeflåte og omveier undergraver sanksjonene
I 2024 stabiliserte rabatten seg først rundt 15–20 dollar, før den utover våren krøp ned i ett-sifrede beløp. Sommeren 2024 lå Urals bare 5–7 dollar under Brent, og enkelte dager nesten likt. For mange kjøpere i Asia var russisk olje ikke lenger et «problemprodukt», men en svært lønnsom vare.
Raffinerier i India og Kina fikk billig råolje, men solgte bensin og diesel videre, blant annet til Europa, til vanlige verdensmarkedspriser. Marginene skjøt i været.
Les også: Russlands hær har lært – og blitt farligere siden krigens begynnelse 🔒
Nye sanksjonsrunder – begrenset effekt
I januar 2025 kom «de tøffeste oljesanksjonene noensinne» fra Joe Biden, rettet mot skyggeflåten og store russiske oljeselskaper som Surgutneftgas og Gazprom Neft. Rabatten hoppet midlertidig opp til rundt 9 dollar fatet, men falt raskt tilbake til 5–8 dollar.
Senere fulgte EU og Storbritannia med egne tiltak mot skyggeflåten, og innførte en flytende prisgrense som skulle ligge 15 prosent under gjennomsnittsprisen på Urals de siste seks månedene. Også dette ga bare små utslag på markedet.
Donald Trump gikk enda lenger da han som ny president la sanksjoner på oljegigantene Rosneft og Lukoil. Rabatten økte igjen til rundt 9 dollar, men analytikeren Sergey Vakulenko omtaler tiltakene som «symbolske» og peker på at oljen enkelt kan selges via mellomledd.
Kreml prioriterer krigen, ikke overskuddet
Samtidig hevder det amerikanske sanksjonskontoret OFAC at de siste rundene faktisk presser ned prisen på russisk olje, og at flere store kjøpere i India og Kina har stanset planlagte leveranser.
Moskva avviser at dette vil vare. Visestatsminister Alexander Novak sa 19. november at Russland vil ha tilpasset seg de nye sanksjonene i løpet av to måneder.
– Det er markedet, jeg kan ikke si … Du kan bare se på hvordan det var i forrige periode. Da tok rabatten seg opp til et minimumsnivå, sa Novak, ifølge avisen Vedomosti.
For president Vladimir Putin er målet ikke å maksimere overskuddet i statlige selskaper. Så lenge staten får nok penger til sosiale utgifter og krigsinnsatsen i Ukraina, kan oljeselskaper og tradere bære kostnaden – mens rabatten på Urals forblir det beste termometeret på hvor mye sanksjonene egentlig biter.
