Russlands president Vladimir Putin beskrev beslutningen om å invadere Ukraina i februar 2022 som «spontan» og innrømmet at operasjonen ble gjennomført med minimal forberedelse.
Under sin årlige spørretime, der han svarte på spørsmål fra både journalister og publikum, hevdet Putin at invasjonen var en reaksjon på økende spenninger og at Russland «ikke lenger kunne stå passivt og se på situasjonen forverres.» Han hevdet også at anneksjonen av Krim i 2014 var uplanlagt, melder IntelliNews.
Manglende forberedelser
Putin innrømmet at bedre planlegging ville vært klokt og antydet at Russland burde ha startet invasjonen tidligere.
– Beslutningen som ble tatt tidlig i 2022, burde vært tatt tidligere, sa han og la til:
– Vi burde ha begynt forberedelsene til disse handlingene, inkludert den spesielle militæroperasjonen, mye tidligere.
– Mangelen på forberedelser har vært ‘en alvorlig prøvelse for hele landet,’ fortsatte Putin, men han insisterte på at invasjonen var uunngåelig for å beskytte Russlands sikkerhetsinteresser.
Les også: Tidligere Trump-presidentrådgiver: – USA vil ikke snu ryggen til Ukraina
Militære feilvurderinger
Analytikere har lenge påpekt store feil i Russlands militære planlegging og etterretning. Ifølge rapporter overvurderte den føderale sikkerhetstjenesten FSB lokal støtte for russiske styrker, noe som fikk Putin til å tro at regioner som Kyiv og Kharkiv ville ønske dem velkommen. I stedet møtte Russland sterk motstand og måtte trekke seg tilbake fra viktige områder i april 2022.
Krigens kostnader har vært betydelige, både økonomisk og militært, forverret av internasjonale sanksjoner og økende tap. Til tross for dette hevder Putin at Russland har gjort fremskritt og oppnår sine mål, men han har unnlatt å gi en tidsramme for seier.
Forhandlinger og krav
Putin uttrykte villighet til å forhandle med Ukraina «uten betingelser,» men understreket at samtalene må baseres på Istanbul-avtalene fra 2022 og ta hensyn til Russlands territorielle «fremskritt.»
Avtalen har vært gjenstand for uenighet. Mens Moskva påstår at den resulterte i en fredsavtale, insisterte Kyiv på at ingen bindende avtale ble inngått. Ukrainas beslutning om å trekke seg fra forhandlingene ble sterkt påvirket av funnene i Bucha, der russiske styrker ble anklaget for krigsforbrytelser.
Putin hevdet at vestlige ledere, særlig Storbritannias tidligere statsminister Boris Johnson, saboterte fredsprosessen for å svekke Russland – en påstand som er avvist av både Johnson og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.
Russlands krav inkluderer anerkjennelse av Krim og andre okkuperte områder som russiske, samt at Ukraina forblir nøytralt og ikke-alliert. Disse betingelsene har Ukraina gjentatte ganger avvist som uakseptable ultimatum.
Professor til Geopolitika: Ukraina utfordrer klassisk grenseforståelse 🔒
