Det latinske patriarkatet i Jerusalem avlyser årets prosesjon på palmesøndag fra Oljeberget til Jerusalem på grunn av den pågående krigen i Midtøsten.
Kardinal Pierbattista Pizzaballa, latinsk patriark av Jerusalem, har kunngjort at den tradisjonelle prosesjonen palmesøndag, som går fra Oljeberget til Jerusalem, er avlyst og vil bli erstattet av et bønnemøte for byen på et sted som ennå ikke er fastsatt.
I en uttalelse forklarte kardinalen at oljevielsesmessen skjærtorsdag, som vanligvis feires i Gravkirken, er utsatt til et senere tidspunkt, så snart situasjonen tillater det og muligens innenfor påsketiden.
Vanlige offentlige feiringer lar seg ikke gjennomføre
– Restriksjonene som følger av konflikten og hendelsene de siste dagene gir ingen grunn til optimisme med tanke på en snarlig forbedring, understreket kardinalen.
– Vi er i kontinuerlig dialog med ansvarlige myndigheter og de andre kristne kirkene, og vurderer hvordan vi, kan feire frelsens sentrale mysterium i hjertet av våre kirker; hvordan vil bli avtalt og kunngjort, sa han.
Kardinal Pizzaballa understreket at situasjonen er i stadig utvikling, og gjør det umulig å gi endelige retningslinjer for feiringene i Den stille uken. Han sa at patriarkatet vil være nødt til å organisere arrangementene dag for dag.
– Det er allerede klart at vanlige feiringer som er åpne for alle ikke kan gjennomføres,» fortsatte kardinalen, og forklarte beslutningen om å avlyse prosesjonen på palmesøndags og utsette oljevielsesmessen.
Samtidig presiserte han at patriarkatets kirker er åpne, og at sogneprester og øvrig geistlighet vil gjøre sitt ytterste for å oppmuntre til bønn og deltakelse blant de troende i påskefeiringene.
Les også: Nye funn i Den hellige gravs kirke avslører kristendommens eldste historie
Et nytt sår forårsaket av konflikten
– På grunn av krigen har vi i år ikke fått oppleve den tradisjonelle fastetiden i Jerusalem med de høytidelige feiringene i Gravkirken og lidelsens hellige steder, heter det i uttalelsen.
– Selv om vi har kunnet be og forberede oss personlig, har fraværet av den felles vandringen mot påsken vært påtagelig, sa kardinal Pizzaballa.
– Krigens brutalitet rammer oss alle, fortsatte han, og tilfører en byrde fordi vi ikke kan feire en verdig påsken sammen.
– Det er et sår som legger seg til alle andre konflikten har påført oss. Men vi må ikke bli motløse. Vi må vi ikke la være å be.
Bønn om fred lørdag 28. mars
Kardinalen minnet om Jesu ord fra Lukasevangeliet, 18, 1: «Be alltid og mist ikke motet.» Han oppfordret folk til å kompensere for restriksjonene med bønnestunder i familier og religiøse fellesskap. Spesielt inviterte han alle til å forene seg i bønn lørdag 28. mars å be rosenkransen for fred, særlig for dem som lider på grunn av konflikten.
– Vi gjør det med ydmyke hjerter i visshet om at bønnen selv om vi er adskilt, er i stand til å hente styrke fra Guds kjærlighet, som forener oss i en ånd av håp og tillit,» understreket kardinalen.
– Vi vil ha fred, først og fremst i våre urolige hjerter. Bare bønnen kan gi det, skrev kardinalen.
Kilde: Wikimedia Commons.
Mørket skal ikke ha siste ord
På langfredag vil katolske troende over hele verden bli invitert til å støtte Det hellige land gjennom den tradisjonelle kollekten. Lokalsamfunnet forbereder seg på denne liturgien med kardinalens ord:
– Påsken som vi feirer i Kristi lidelses, død og oppstandelses navn, minner oss om at ikke noe mørke, heller ikke krigens, skal få siste ord. Den tomme graven er seglet på livets seier over hatet, barmhjertighetens seier over synden. La oss la vissheten lyse opp våre skritt og bære håpet
Bønnen fortsetter på de hellige stedene
Custodia Terrae Sanctae (Vokterordenen for Det hellige land) har kommet med en uttalelse der de forklarer at de fransiskanske brødrene ved Gravkirken «aldri har opphørt, verken dag eller natt, å gjennomføre den planlagt feiringen, ritualene, daglige prosesjonene og de liturgiske bønnene i samsvar med bestemmelsene i Status Quo.»
– Selv nå, heter det i uttalelsen, «selv om tilgangen til basilikaen er begrenset av sikkerhetsgrunner, fortsetter bønnen uavbrutt på de hellige stedene.»
Den flere hundre år lange tilstedeværelsen av Custodia i Det hellige land, og bønnen som stiger opp derfra hver dag, bæres frem i hele Kirkens navn og til beste for hele menneskeheten, heter det uttalelsen.
– I dramatiske øyeblikk som nå, søker vi å synliggjøre troen og håpet; for at bønnen om fred og forsoning mellom alle folk skal stige opp fra disse hellige stedene.
