Først ble han kalt reaksjonær og det som verre er. Så mente mange at han hadde forutsett alt.
Dette tiende del av Geopolitikas artikkelserie om verdenshistoriens fremste geopolitiske tenkere. For en oversikt over de tidligere artiklene, se her.
Samuel Huntington (1927–2008) gikk inn i historien som mannen bak én bok og én idé: «sivilisasjonenes sammenstøt». I strid med de analytikerne som, etter slutten på den kalde krigen, så for seg en fredelig verden under lykkelige globaliseringstider, kunngjorde han fremveksten av nye konflikter basert på identitetsmessige rivaliseringer.
Født i New York i 1927, viet Samuel Phillips Huntington livet sitt til forskning og undervisning i statsvitenskap ved Harvard University. Fra 1960-årene av ble han også en innflytelsesrik politisk rådgiver i Washington, først som ansvarlig for utenriksspørsmål i den demokratiske presidentkandidaten Hubert Humphreys stab (1968), deretter som rådgiver for nasjonal sikkerhet under president Carter (1977). Han grunnla tidsskriftet Foreign Policy, men det var en artikkel publisert sommeren 1993 i et konkurrerende tidsskrift, Foreign Affairs, som sikret ham suksess, men også en verdensomspennende debatt. Her presenterte han idéen, videreutviklet i en bok med samme tittel som utkom i 1996, om at vi trer inn i en ny geopolitisk epoke preget av Sivilisasjonenes sammenstøt.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Idealisme eller realpolitikk? Terje Tvedt om bistandens tvetydelige rolle i global geopolitikk 🔒
