Det franske forlaget Belles Lettres utgir mange spennende bøker. Her følger en omtale av to av dem. De må leses på fransk, så dette er godbiter til den frankofile leser av Geopolitika.
«Massakren i Nanjing 1937 – Mellom minne, glemsel og fornektelse»
Presentasjon
Desember 1937: Den japanske hæren, som fører en ekspansjonskrig i Kina, inntar Nanjing, hovedstaden i det nasjonalistiske Guomindang-regimet. I seks uker overlates byen til de japanske soldatene, som begår en massakre hvis brutalitet er uten sidestykke.
I 1946, etter Japans nederlag, forsøkte seierherrenes rettsoppgjør – så godt det lot seg gjøre – å fastslå ansvar og straffe de skyldige gjennom to rettssaker: én i Tokyo under de alliertes ledelse, og én i Nanjing etter ønske av Chiang Kai-shek.
Den dag i dag kjenner man fortsatt ikke det nøyaktige antallet offer; anslagene varierer fra 90 000 til 300 000. Sårene fra1937 er langt fra leget.
Minnet om Nanjing har blitt sterkt utnyttet av kinesiske ledere, som ikke nøler med å overdrive omfanget av hendelsen. Samtidig blir den glatt benektet av japanske revisjonistiske «historikere», som får stadig større oppmerksomhet hos nye generasjoner.
Tidligere statsminister Junichiro Koizumis provokasjoner ble fra Beijings side lenge løst ved å nære fremmedfiendtlige holdninger blant kineserne, der spektakulære og «spontane» demonstrasjoner svarte på de meningsladede uttalelsene fra japanske ledere.
Denne boken undersøker to forskjellige historiske minner som – mellom propaganda og tabu – står i direkte konflikt med hverandre. Gjennom møter med både ofre og gjerningsmenn, analyser fra ledende kinesiske og japanske spesialister, studier av tidligere upubliserte arkiverte dokumenter og feltarbeid i både Kina og Japan, forsøker Michaël Prazan å belyse hendelsen i stedet for å fordømme.
Resultatet er et dyptgående innblikk i en historie som fortsatt truer balansen i regionen.
Les også: Kina: – Japan truer oss militært
«Madame Chiang Kai-shek – Hundre år av Kinas historie»
Forord av Simon Leys
Presentasjon
Madame Chiang Kai-shek levde et helt ekstraordinært liv. Født som Mayling Soong i Shanghai i 1898 og død i New York i en alder av 105 år, spilte det republikanske Kinas førstedame en så avgjørende rolle i sitt lands historie at en journalist en gang skrev:
«Den største mannen i Asia – det er henne.»
Med utgangspunkt i en rekke tidligere ukjente kilder og et omfattende feltarbeid korrigerer Philippe Paquet den ofte negative vurderingen av ekteparet Chiang. Samtidig som de i dagens Kina delvis rehabiliteres offisielt for sin patriotisme og sitt bidrag til landets modernisering, tegner forfatteren et portrett av Madame Chiang som mer enn bare en kvinne med handlingsevne, innflytelse og makt – hun fremstår som en ekte statskvinne.
Ville Chiang Kai-shek hatt den samme skjebnen uten sin kone? Hun brakte ham kapitalen til Shanghais borgerskap, med ekteskapsinngåelsen knyttet hun ham til republikkens far, Sun Yat-sen, og skaffet ham internasjonal anerkjennelse gjennom misjonærnettverkene.
Uten amerikanernes fascinasjon for denne kristne kinesiske kvinnen, som var utdannet i USA, ville Washingtons støtte til Kuomintang neppe vært så massiv eller så varig. Kinas historie kunne dermed ha utviklet seg annerledes.
