Walter Rosenkranz fra FPÖ har pådratt seg sterk kritikk etter en rekke skandaler og provokasjoner siden han ble valgt i oktober.
Walter Rosenkranz, parlamentspresident i Østerrikes nasjonalforsamling og en sentral skikkelse i det høyrepopulistiske FPÖ, har pådratt seg omfattende kritikk etter flere hendelser som knyttes til ytre høyre og nazi-sympatier. Det skriver Le Monde.
Da han ble valgt til leder for nasjonalforsamlingen i oktober 2024, forsøkte Rosenkranz å fremstå som en samlende jurist og forsvarer av demokratiet.
– For meg står demokratiet i sentrum, sa han i sin første tale.
Men bare seks måneder senere har han rukket å gjøre seg grundig upopulær – både mediene og flere folkevalgte omtaler ham nå som en belastning.
Tilknytning til høyreekstreme miljøer
Allerede som nyvalgt inviterte han Ungarns statsminister Viktor Orbán til en høytidelig visitt, som raskt utviklet seg til et partipolitisk møte med FPÖs ledelse. Deretter åpnet han parlamentsbygningen for såkalte journalister fra konspirasjonsmedier på ytre høyre fløy, og ga sitt første intervju til AUF1 – en kanal med tette bånd til identitærbevegelsen og grunnlagt av en tidligere nynazist.
I 2009 var Rosenkranz medforfatter av en bok som hyllet tidligere medlemmer av hans studentforening – flere av dem kjente nazister. Dette er én av grunnene til at jødiske organisasjoner i Østerrike lenge har boikottet ham og nektet å anerkjenne hans tilstedeværelse ved offisielle minnemarkeringer for Holocaust.
Les også: Aserbajdsjan og Østerrike vurderer partnerskap innen energihandel
Han ble i utgangspunktet automatisk utpekt til å lede Østerrikes nasjonale fond for kompensasjon til ofre for nazismen, men dette ble raskt stanset etter kraftig motstand. En lovendring førte til at han måtte gi fra seg vervet til en av sine visepresidenter.
Nynazistisk nettverk og maleri-skandale
I februar ble det kjent at politiet hadde ransaket boligen til Rosenkranz’ stabssjef som ledd i en etterforskning mot en nynazistisk paramilitær gruppe kalt «De saksiske separatistene». Gruppen skal ha planlagt voldelige rasistiske aksjoner, og boligen – registrert som stabssjefens hovedadresse – inneholdt våpen og nazi-relikvier.
Rosenkranz forsvarte først medarbeideren og uttalte:
– Jeg er overbevist om at alle beskyldninger og forvrengninger vil bli oppklart, og at hans rykte vil bli gjenopprettet.
Men etter funn av e-poster til kjente nynazister – signert med hilsenen «GruSS» på Hitlers fødselsdag – måtte stabssjefen gå.
I mars kom nok en avsløring, da nyhetssiden Tag eins rapporterte at Rosenkranz hadde avdekket et veggmaleri i sitt kontor, malt av Rudolf Eisenmenger – en overbevist nazist og favorittkunstner for Joseph Goebbels. Maleriet hadde vært tildekket under forgjengeren, men ble gjort synlig igjen.
Rosenkranz nektet å fjerne det, men lovet å sette opp en informasjonsplakett for å «kontekstualisere» verket.
I Østerrike kan presidenten for nasjonalforsamlingen i praksis ikke fjernes, og flere kritikere frykter at Rosenkranz’ posisjon vil bli brukt til å normalisere ekstreme holdninger i det offentlige rom.
Del 3 av 3 – Østerriksk økonomi i praksis: Frihet nedenfra: En visjon for fremtidens Norge 🔒
