Krigen i Midtøsten har sendt oljeprisene kraftig opp. Nå frykter mange at dyrere drivstoff kan spre seg til resten av økonomien i USA.
Oljeprisene i USA steg denne uken i rekordfart etter den militære opptrappingen mot Iran. Den amerikanske referanseprisen på råolje har økt med 36 prosent til 90,90 dollar fatet – rundt 960 kroner (NOK), melder Wall Street Journal.
Prisoppgangen merkes allerede av mange amerikanere. Dieselprisen har økt med 51 cent per gallon den siste uken, mens bensinen har blitt 32 cent dyrere.
Lastebilsjåføren Heather Griffith i California fører nøye oversikt over dieselprisene hver gang hun fyller tanken. Hun kjører rundt 800 kilometer seks netter i uken for å frakte modulbaserte studentboliger.
– Nå må vi bare ta mye av kostnaden selv, sier Griffith.
Prisøkningen siden januar har ifølge henne kuttet rundt fem prosent av inntektene på mange av turene.
Kan ramme hele økonomien
Eksperter mener dyrere drivstoff raskt kan spre seg til andre deler av økonomien. Transport, flytrafikk, byggeplasser og fabrikker kan alle bli påvirket.
Ifølge analysefirmaet GasBuddy bruker amerikanerne nå samlet rundt 122 millioner dollar mer på bensin hver dag enn for en uke siden. Det tilsvarer rundt 1,3 milliarder kroner (NOK).
Samtidig nærmer oljeprisen seg 100 dollar fatet – rundt 1050 kroner (NOK). Flere analytikere advarer om at enda høyere priser kan øke risikoen for økonomisk nedgang.
Les også: EUs energipolitiske paradoks 🔒
Konflikten har også skapt problemer for skipstrafikken gjennom Hormuzstredet, en av verdens viktigste ruter for olje og gass.
– Det var der overraskelsen kom, sier Paul Baris i konsulentselskapet Efficio.
Han viser til at Irans motangrep mot energianlegg rundt Persiabukta kom raskere og kraftigere enn mange hadde ventet.
Myndighetene forsøker å roe markedet
USAs energiminister Chris Wright mener likevel at prisoppgangen kan bli kortvarig dersom konflikten ikke varer lenge.
– Amerikanere liker ikke høye priser, sier Wright.
– Hvis dette blir kortvarig, er det bare en liten forstyrrelse. Litt smerte på kort sikt kan gi større stabilitet og investeringer i Midtøsten på lengre sikt.
Også finansmarkedene har reagert kraftig. Investorer og energihandlere følger nøye med på om tankskip fortsatt vil seile gjennom Hormuzstredet.
– Ord alene vil ikke roe markedet nå. Vi må se handling for å få tilbake tilliten, sier energihandler Rebecca Babin.
Analytikere peker samtidig på at varigheten av konflikten kan bli avgjørende.
– Det største spørsmålet er hvor lenge dette varer, sier Mark Romaine i energiselskapet Global Partners og spør retorisk:
– Hvor lenge fortsetter dette?
