En ny studie fra den anerkjente franske tenketanken Institut Montaigne tar for seg spørsmålet om ekstraterritorialitet.
Innen dette strategiske området av verdensøkonomien mangler de europeiske statene og EU et forsvars- og angrepsarsenal, noe som går på bekostning av europeiske bedrifter.
En internasjonal juridisk destabilisering
Ekstraterritorialitet er et lands evne til å håndheve egne lover utenfor sine grenser, ofte i nasjonale interesser. Prinsippet tolereres i folkeretten gjennom «effektteorien», en utvidelse av territorialitetsprinsippet som sier at «konkurranseretten kan ha ekstraterritoriell anvendelse når handlinger utført i utlandet har en direkte og vesentlig virkning på konkurransen i de innenlandske markedene».
I USA blir utenlandske bedrifter underlagt lover som Foreign Corrupt Practices Act (FCPA) eller Countering America’s Adversaries Through Sanctions Act (CAATSA) så snart de bruker amerikanske finansielle tjenester eller driver virksomhet i viktige markeder. Disse tiltakene etablerer i praksis en indirekte kontroll over økonomier. Og ved eventuell tvist finnes det ingen instans som kan avgjøre saken.
I internasjonale relasjoner hviler sikkerhet alltid på makt, særlig når det ikke finnes noen nøytral mellommann. Kina har derfor utviklet et lignende juridisk arsenal, illustrert ved loven om nasjonal sikkerhet i Hongkong. Reglene som disse to stormaktene pålegger, handler ikke bare om å forsvare egne interesser: De omformer også de globale økonomiske styrkeforholdene, til skade for europeisk handlefrihet.
Europeiske bedrifter som første ofre
Følgene for europeiske bedrifter er alvorlige: Skyhøye bøter, utestengelse fra internasjonale markeder og til og med tvungne overføringer av sensitiv teknologi. Saken med Alstom er et talende eksempel. I 2014 ble energidelen av det franske multinasjonale selskapet kjøpt opp av General Electric under amerikansk rettspress knyttet til FCPA. Bak disse tvistene ligger et strategisk mål om å svekke europeiske industrigiganter.
Les også: – Det er i USAs interesse å holde Europa delt 🔒
Ekstraterritoriell håndhevelse av lover, særlig når det gjelder økonomiske sanksjoner, skaper også hindringer for internasjonal handel. EU-bedrifter som må forholde seg til motstridende regelverk, må avsette betydelige ressurser for å overholde reglene, på bekostning av konkurranseevnen.
Man må regne med at en eventuell retur for D. Trump til Det hvite hus, med løfter om å styrke dollaren, vil skjerpe amerikansk ekstraterritorialitet ytterligere.
En gryende europeisk debatt
Overfor disse truslene er det nødvendig at EUs stater tar grep. Spørsmålet er hvem som skal gjøre det: EU-institusjonene eller enkeltstatene? For å verne om sin suverenitet og egne bedrifter er statene skeptiske til innblanding fra Den europeiske sentralbanken. Samtidig er det juridiske arsenalet deres for svakt eller begrenset.
EU har stort sett bare forsvarstiltak, som blokkaderegelverket, som begrenser utenlandske sanksjoners virkning på europeisk territorium. Likevel er dette ikke tilstrekkelig. Strategien som EU-kommisjonen la frem om økonomisk sikkerhet i juni 2023, inneholder fortsatt ikke noe offensivt svar på ekstraterritorialitet.
De interne splittelsene i unionen, som forsterkes av ulike syn blant medlemsstatene, gjør det vanskelig å oppnå enighet. Noen, som Frankrike, tar til orde for en koordinert europeisk respons, mens andre frykter å svekke de transatlantiske forbindelsene eller å gi flere fullmakter til Brussel.
På vei mot en offensiv europeisk strategi?
Den nylige vedtakelsen av handelspolitiske forsvarsverktøy, som anti-tvangsinstrumentet (Instrument anticoercition – IAC), kan innebære et vendepunkt. Likevel er veien mot en mer offensiv tilnærming, slik Institut Montaigne anbefaler, fortsatt full av hindringer. Det er ikke gitt, for EU har i sitt grunnleggende utgangspunkt ingen tradisjon for å benytte offensive former for ekstraterritorialitet. Denne europeiske særegenheten kan imidlertid stå for fall.
Dette innlegget ble først publisert i Revue Conflits. Det har blitt oversatt fra fransk.