22. juni, 2024

Økonomisk alarmklokke ringer i Israel: Ultraortodokse og nasjonens forsvar

Share

Israels forsvarsstrategi og økonomiske fremtid står på spill, med en økende debatt rundt ultraortodokses deltakelse i militæret.

Ifølge Reuters har Israels sentralbank uttrykt bekymring for økonomisk skadelige ringvirkninger dersom flere ultraortodokse jødiske menn ikke slutter seg til landets militære styrker. Dette er et kontroversielt tema som har forårsaket splittelse mellom partiene i statsminister Benjamin Netanyahus regjering under krigstid.

Netanyahus regjering uttalte i februar at den ville søke en måte for å avslutte ultraortodokse jøders tradisjonelle unntak fra militærtjeneste, som har vært praksis siden Israels grunnleggelse i 1948. Målet er å fordele krigstidens byrder mer rettferdig over samfunnet. Imidlertid har beslutningen møtt skarp motstand fra ultraortodokse jødiske partier og skapt en rift innad i regjeringskoalisjonen til Netanyahu.

I sin årsrapport for 2023 påpekte sentralbanken at Israels krig mot den palestinske islamistgruppen Hamas i Gaza, som startet 7. oktober, har lagt en byrde på den israelske økonomien. Dette er på grunn av det kraftig økte antallet tjenestedager som kreves for både vernepliktige og reservister, som igjen svekker soldatenes sivile økonomiske output så vel som deres ektefellers sysselsetting.

Les også: Israel eskalerer angrep på Irans proxy-nettverk i Midtøsten

Sentralbanken understreker derfor at det israelske militæret har behov for mer personell. Ved å utvide kretsen av militært personell til også å inkludere det ultraortodokse segmentet av den israelske befolkningen, vil det være mulig å møte de økende forsvarsbehovene samtidig som man modererer den negative effekten på personellet og økonomien, sier Bank of Israel.

Israels sentralbank fremhevet også at det hurtigvoksende ultraortodokse befolkningssegmentet nå utgjør 7 % av den israelske befolkningen, men vil representere 25 % om 40 år. Kun 55 % av ultraortodokse menn er i arbeid, og hvis denne trenden fortsetter, vil Israel tape seks prosentpoeng av bruttonasjonalproduktet innen 2065, mens skattebyrden på resten av befolkningen vil øke.

For å opprettholde finansdisiplin, uttalte sentralbanksjef Amir Yaron at planen om å øke årlige forsvarsutgifter må møtes med kutt i sivile utgifter, selv om dette også har en økonomisk kostnad.

– Det er viktig at hvis det er en ytterligere økning i dette budsjettet, utover det som allerede er bestemt, bør det følges av finansielle justeringer som i det minste vil forhindre en varig økning i forholdet mellom offentlig gjeld og BNP, sa Yaron i et brev til regjeringsministre og parlamentsmedlemmer.

Israelske lovgivere godkjente denne måneden et revidert statsbudsjett for 2024 som øremerket til titalls milliarder shekler for å finansiere krigen mot Hamas. Israel har til hensikt å legge til rundt 20 milliarder shekler ($5,4 milliarder) til forsvarsutgifter per år fremover.

Israels amerikanske demografiske knipe

Geopolitika
Geopolitika
Nyhetsartikler generert ved hjelp av kunstig intelligens. Alle tekster er kvalitetssikret av Geopolitikas journalister.

Les mer

Siste nytt