Et land som en gang var kjent for å prestere langt over sin egen vektklasse, sliter nå. Heldigvis gir Estlands digitale styrke håp om en rask gjeninnhenting.
Til tross for de mange eksemplene på beste praksis, som verdensledende digitale offentlige tjenester og en unik gründerkultur, har Estlands økonomi befunnet seg i en bølgedal en stund.
Faktisk var Estland den svakest presterende økonomien i EU i 2023, med en nedgang på tre prosent.
Det finnes imidlertid tegn til forbedring. Etter et anslått, noe mindre fall på én prosent i 2024, forventes det at Estlands økonomi endelig vil vende tilbake til vekst (1,1 prosent) i 2025 og 2,6 prosent i 2026, ettersom privat forbruk er ventet å ta seg opp, drevet av gjenvunnet kjøpekraft.
Likevel preges landets utsikter av usikkerhet. Nedgangen i 2024 og forventet svak vekst videre skyldes flere forhold: det permanente bortfallet av rimelige innsatsvarer fra Russland, økte lønninger som har svekket Estlands konkurranseevne, lav vekst hos viktige handelspartnere og vedvarende geopolitiske bekymringer.
Økte offentlige utgifter vil dessuten bare i begrenset grad stimulere veksten, siden midlene i stor grad går til militære formål.
Til tross for motgangen har Estland visse kjernefordeler som kan hjelpe landet med å få økonomien på rett kjøl igjen. En tradisjon for fleksibel forvaltning og imponerende digital kompetanse har plassert den baltiske nasjonen solid på teknologikartet.
«E-residency» har for eksempel lenge lokket gründere fra hele verden, ved å tilby en oversiktlig og enkel måte å etablere selskaper i EU på.
Og selv om koronapandemien og påfølgende geopolitiske uroligheter har svekket investorenes tillit, forblir Estlands digitale infrastruktur i verdensklasse et sterkt trekkplaster.
Likevel kan ikke teknologi alene sikre den økonomiske gjeninnhentingen. Den faktiske situasjonen omfatter svak forbrukertillit, et ustabilt ytre miljø og strukturelle utfordringer som vedvarende mangel på arbeidskraft og stigende lønnskostnader. Spørsmålet er om Estland kan gjenvinne sin tidligere handlekraft og finne veien tilbake til solid vekst.
Oppstartsfordelen – og dens begrensninger
Estlands anerkjente økosystem for oppstartsbedrifter er blant landets fremste fortrinn. Takket være lave administrative terskler, et blomstrende miljø av utviklingsprogrammer og støtte fra offentlige organer, har landet fostret et uforholdsmessig høyt antall teknologiske suksesser.
Wise og Bolt, blant andre, har vist at estiske innovatører kan lykkes internasjonalt. Disse stjernene i den digitale økonomien har åpnet dørene for en rekke mindre selskaper som ønsker å prøve ut nye ideer i Estlands gunstige reguleringsklima.
Les også: Innflytelsen av Estlands nye forsvarsfond vil merkes langt utenfor nasjonale grenser
Likevel kan den tunge avhengigheten av teknologisektoren være en todelt sak. Ikke alle oppstartsbedrifter vil nå samme størrelsesorden som tidligere «enhjørninger» (red. anm. oppstartsbedrifter som har nådd en markedsverdi på over én milliard dollar før børsnotering eller oppkjøp), og konkurransen om programvareutviklere er knallhard.
Økende lønninger – et kjennetegn på Estlands suksess – har paradoksalt nok tynget konkurranseevnen i den bredere økonomien. For gründere svekker høyere arbeidskraftkostnader fordelen ved å etablere seg i Tallinn eller Tartu, sammenlignet med mer etablerte teknologiknutepunkter i Vest-Europa eller Nord-Amerika.
Dette kan bremse tilstrømningen av mindre digitale foretak som historisk har sett på Estland som et attraktivt springbrett inn i det europeiske markedet.
Industri, energi og mer til
Bortenfor den mye omtalte gründerarenaen har Estlands tradisjonelle industribase gjennomgått dramatiske endringer.
I flere år var estiske fabrikker avhengige av en kombinasjon av rimelig energi fra Russland og konkurransedyktig arbeidskraft. Begge disse fordelene har avtatt. Mange estiske selskaper kjemper nå for å sikre energikilder andre steder, samtidig som de står overfor høyere lønnskostnader og nylig økt press på lånerentene.
Likevel finnes det noen lyspunkter. Elektronikk og maskineri har for eksempel hatt jevn – om enn beskjeden – eksportvekst, støttet av etterspørsel fra nordiske markeder.
Når det gjelder energi, går Estland videre med fornybare prosjekter som utnytter landets vindressurser, både på land og til havs. I tråd med energisikkerhet har solcelleanlegg økt kraftig, støttet av EUs midler til grønn omstilling.
Hvis de utnyttes effektivt, kan disse fornybarinitiativene ikke bare hjelpe Estland å redusere avhengigheten av importert drivstoff, men også skape en nisje innen høyverdig energiteknologi.
Muligheter for investering
For utenlandske investorer er Estlands medlemskap i EU og eurosonen fortsatt svært attraktivt, siden det gir uproblematisk tilgang til det indre marked. Kombinert med myndighetenes prioritering av digitale løsninger, kan dette i stor grad redusere administrative byrder.
Investorer med interesse for teknologi, datasikkerhet og digital helse vil finne et støttende miljø i Estlands offentlige etater og forskningsinstitusjoner.
I tillegg er Estlands potensial innen logistikk og transport fortsatt underutnyttet. Landets strategiske beliggenhet mellom Skandinavia, Sentral-Europa og den bredere baltiske regionen kan legge til rette for økt utvikling av lager, distribusjon og verdiskapende tjenester – særlig ettersom forsyningskjedene fortsetter å justeres i kjølvannet av geopolitiske spenninger.
Med riktig kombinasjon av offentlig-private samarbeid kan Estland dra nytte av endringer i produksjons- og skipsfartsruter, noe som vil gi ny drivkraft til landets hardt prøvede økonomi.
En annen lovende vei ligger i digital utdanningsteknologi og digitale offentlige tjenester, områder der Estland lenge har vært en pioner. Etter hvert som flere land ønsker å modernisere byråkratiet, kan Estlands veletablerte plattformer og ekspertise innen digitalisering av offentlig sektor markedsføres internasjonalt.
Noen lokale selskaper eksporterer allerede løsninger som legger til rette for elektronisk stemmegivning, virtuelle kommunale tjenester og effektiviserte skatteinnleveringer – modeller som kan tas i bruk i andre deler av verden som vil redusere korrupsjon og øke offentlig effektivitet.
Forbrukertillit: en nøktern stemning
Så langt er det få tegn til økt privat forbruk. Med reelle inntekter under press og vedvarende inflasjon – selv om den har avtatt noe – er husholdningene fortsatt forsiktige i sine forbruksvaner.
Store innkjøp blir utsatt, og selv om turismeinntektene har tatt seg opp fra pandemitidens bunnivåer, er de ennå ikke tilbake på nivået før 2020. Inntil lønningene øker i takt med produktiviteten, vil husholdningenes reelle kjøpekraft forbli under press.
Undersøkelser tyder på at estlendere er forsiktige med å ta opp ny gjeld, vel vitende om at perioden med svært lave renter er over. Boligmarkedet, som en gang var en viktig drivkraft for forbrukertillit, opplever nå en nedgang i nye byggeprosjekter. Dette har svekket stemningen i relaterte sektorer som byggevarer, møbelhandel og hvitevarer.
Regjeringens tiltak, som i større grad rettes mot militære utgifter enn direkte støtte til forbrukerne, kan vise seg utilstrekkelige for å stimulere etterspørselen på kort sikt.
Risiko og geopolitisk bakteppe
En viktig årsak til usikkerheten er Estlands nærhet til Russland og Hviterussland. Områdets skjerpede militære holdning har flyttet offentlige ressurser over til forsvar og gjort utenlandske investorer mer tilbakeholdne.
Selv om Estland er godt integrert i NATO og EU, gjør faren for ytterligere forstyrrelser – enten dataangrep eller konvensjonelle angrep – at regionens framtidsutsikter fortsatt er sårbare. En oppblussing av fiendtligheter kan skape kaos i baltiske handelsruter eller ryste forbrukertilliten.
Usikkerheten i de globale energimarkedene spiller også inn. Estlands raske omlegging bort fra russisk energi fører til kortsiktige utfordringer, deriblant høyere kostnader for bedrifter og husholdninger.
Arbeidet med å bygge eller utvide terminaler for flytende naturgass i regionen er et steg på veien, men krever store investeringer og tett samarbeid mellom baltiske og nordiske aktører. Inntil disse prosjektene er fullt ut operative, vil Estland være utsatt for svingende priser.
Politikk og finansutsikter
Estlands regjering, kjent for sin effektive småstatstilnærming, prøver å balansere ønsket om en sunn finanspolitikk med behovet for å skjerme sårbare husholdninger og bedrifter. Likevel vil både inntektsskatten og merverdiavgiften øke i 2025.
Les også: Litauen: Fra Moskvas bikkje i vest til Vestens vaktbikkje i øst 🔒
Det er fremdeles muligheter for å bruke EUs strukturfond mer effektivt, spesielt de som er øremerket innovasjon, grønn omstilling og konkurranseevne. Planene om å digitalisere flere offentlige tjenester er lovende, men må støttes av solide datasikkerhetstiltak for å beskytte både statlig og privat informasjon.
Sentralbanken har signalisert at rentenivået kan holde seg høyt en stund, i tråd med resten av eurosonen. Dette kan dempe investeringslysten, særlig blant små og mellomstore bedrifter som utgjør ryggraden i Estlands økonomi.
En forsiktig forvaltning av statsgjelden – som historisk er blant de laveste i EU – gir Estland et visst finanspolitisk pusterom, men det gjenstår å se hvor effektivt dette spillerommet blir brukt.
En plattform for fornyelse
Estlands digitale ferdigheter har gitt landet et globalt omdømme som overgår størrelsen, men landet står nå ved et veiskille. De siste nedgangene understreker flere strukturelle utfordringer: sårbarhet for eksterne prissjokk, bortfall av rimelig energi og konkurranseproblemer drevet av stigende lønnskostnader.
Likevel gir de grunnleggende egenskapene i Estlands åpne, teknologikyndige økonomi en god mulighet for ny vekst.
For at gjeninnhentingen skal ta fart, må både offentlige og private aktører satse på mer enn forsvar. Fremtidsrettet politikk – som hever utdanningskvaliteten, lokker internasjonal kompetanse og bygger ut viktig infrastruktur – kan gi utviklingen ny giv.
Estlands evne til å fornye seg digitalt viser at tilpasningsevne er en del av landets nasjonale identitet.
Hvis Estland klarer å håndtere de nærmeste hindrene samtidig som landet dyrker sin innovative kultur, har det gode sjanser til å kvitte seg med den nåværende tregheten. De baltiske landene har gang på gang vist at de kan reise seg etter harde slag.
Med riktig blanding av politisk disiplin, internasjonalt samarbeid og en fornyet satsing på konkurranseevne kan Estland nok en gang bli et eksempel på hvordan et lite land kan prestere langt over sin vektklasse.
Under lupen: Baltikums russiske minoritet og trusselen innenfra 🔒
