Armenias evne til å diversifisere sine kilder til utenlandske investeringer vil være avgjørende for landets langsiktige velstand, sammen med modernisering av viktige sektorer som jordbruk og energi. Å redusere avhengigheten av Russland blir også viktig for fremtidig utvikling.
Til tross for at landet ikke har kystlinje og står overfor flere geopolitiske utfordringer, inkludert historiske konflikter og det nylige, tilsynelatende permanente tapet av Nagorno-Karabakh, har Armenias økonomi opplevd en bemerkelsesverdig vekst de siste ti årene.
Selv om IT-sektoren har vært den fremste drivkraften, har Armenia også gjort fremskritt på andre områder. Gruvedrift er fortsatt sentralt, men også tjenester, turisme og jordbruk spiller betydelige roller i landets økonomiske vekst.
På mellomlang sikt gjenstår imidlertid sårbarheter, spesielt med tanke på skiftende regionale forhold og fortsatt avhengighet av Russland.
I 2010 var Armenias BNP rundt ni milliarder amerikanske dollar, og økte til 15 milliarder dollar innen 2022. Landets BNP-vekst var i gjennomsnitt fire til seks prosent per år i denne perioden, med en imponerende vekst på 12,6 prosent bare i 2022. Verdensbanken anslår en vekst på 5,5 prosent i 2024.
Denne sterke prestasjonen kom til tross for regional ustabilitet og ettervirkningene av covid-19-pandemien, noe som understreker Armenias underliggende økonomiske robusthet.
Eksport har spilt en avgjørende rolle i denne veksten, spesielt i gruvesektoren. Armenia er rik på kobber, molybden og andre verdifulle mineraler, som utgjør en betydelig del av landets eksport. Kobber alene står for omtrent 20–25 prosent av total eksport.
Fremveksten av Armenias IT-sektor
En av de mest lovende utviklingene i Armenias økonomi har vært den raske veksten i IT-sektoren. De siste ti årene har bransjen vokst med en årlig rate på 20–25 prosent, og bidrar i dag med rundt syv prosent til BNP. Ifølge regjeringens estimater er IT-sektoren på vei til å utgjøre 15 prosent innen 2030.
Eksporten av IT-tjenester nådde 675,5 millioner amerikanske dollar i 2022, opp fra 323,3 millioner dollar året før, ifølge Emerging Europes siste «Future of IT»-rapport.
Denne veksten er et resultat av bevisste politiske valg for å fremme innovasjon. Skatteinsentiver, investering i utdanning og statlig støtte til oppstartsbedrifter har gjort Armenia til et regionalt teknologisenter.
Les også: Etter tapet av Nagorno-Karabakh: Hva nå for Armenia? 🔒
Spesielt har Jerevan blitt hjemsted for et levende teknologisk miljø, som tiltrekker seg både lokale gründere og internasjonale selskaper. Selskaper som Synopsys, VMware og det armenske PicsArt har blitt symboler på Armenias voksende rykte innen programvareutvikling, kunstig intelligens og telekommunikasjon.
En tilstrømning av russiske IT-eksperter etter invasjonen av Ukraina har gitt en ytterligere stimulans. Tusenvis av høyt kvalifiserte arbeidere, som flykter fra sanksjoner og økonomisk ustabilitet i Russland, har flyttet til Armenia med sin kompetanse og kapital. Dette har gitt ny energi til landets IT-sektor og styrket utviklingen.
Bredere økonomisk diversifisering
Turisme blir en stadig viktigere bidragsyter til økonomien. I 2022 vokste sektoren med 30 prosent da internasjonale besøkende vendte tilbake etter pandemien.
Armenias rike kulturarv, historiske steder og vakre landskap har gjort landet til en attraktiv destinasjon for turister fra Europa, Russland og Midtøsten. I 2023 genererte turismen nær én milliard amerikanske dollar, noe som ga en viktig inntektskilde for økonomien og styrket regional utvikling.
Jordbruket, selv om det utgjør en mindre andel av BNP, sysselsetter fortsatt rundt en tredjedel av befolkningen. Myndighetene har arbeidet for å modernisere landbrukspraksis, forbedre vanningssystemer og øke produktiviteten.
Likevel begrenser utdatert infrastruktur og effektene av klimaendringer potensialet for vekst i denne sektoren.
Geopolitiske og økonomiske utfordringer
Armenias geopolitiske situasjon fortsetter å kaste skygger over landets økonomiske utsikter. Krigen i 2020 med Aserbajdsjan over Nagorno-Karabakh påførte landet et alvorlig slag, med territorielle tap som har påvirket nasjonal moral og anstrengt det politiske systemet.
I 2023 eskalerte situasjonen igjen, og førte til at Armenia mistet full kontroll over Nagorno-Karabakh (internasjonalt anerkjent som aserbajdsjansk territorium, men kontrollert av Armenia siden 1990-tallet), noe som ytterligere kompliserte det politiske landskapet. Armenia har også måttet ta imot titusenvis av flyktninger som flykter fra den aserbajdsjanske overtakelsen av området.
Til tross for omfattende protester mot sin håndtering av konflikten, sitter statsminister Nikol Pashinyan fortsatt ved makten. Neste parlamentsvalg er forventet å holdes i 2026.
Nagorno-Karabakh-konflikten har endret Armenias utenrikspolitiske fokus, ettersom landet søker å redusere sin avhengighet av Russland og utforske nye partnerskap. Russland, som lenge har vært sett på som garantist for landets sikkerhet, unnlot å bistå Armenia i Nagorno-Karabakh.
Til tross for dette er Russland fortsatt Armenias største handelspartner, og står for rundt 25 prosent av de utenlandske direkteinvesteringene og mer enn 40 prosent av landets import. Det nære økonomiske forholdet til Russland reflekteres også i Armenias medlemskap i Den eurasiske økonomiske union (EAEU), som knytter landet til den russiskledede økonomiske blokken.
Handelen mellom Armenia og de andre medlemslandene i EAEU økte med 7,3 prosent i perioden januar–august i år, ifølge Armenias viseminister for økonomi, Arman Khojoyan, som uttalte dette forrige måned.
Sanksjonene mot Russland etter invasjonen av Ukraina har hatt blandede effekter på Armenia. På den ene siden har tilstrømningen av russiske bedrifter og fagfolk gitt et løft til den lokale økonomien. På den andre siden gjør avhengigheten av russisk import, spesielt energi, Armenia sårbart for ytre sjokk. Landet importerer over 80 prosent av sin gass fra Russland, noe som gjør det utsatt for svingninger i det geopolitiske landskapet.
Lukkede grenser med Tyrkia og Aserbajdsjan forsterker Armenias økonomiske isolasjon. Dette begrenser tilgang til markeder og øker transportkostnadene for eksportører, noe som reduserer konkurranseevnen. Armenias handelsruter er for tiden begrenset til Georgia og Iran, som begge har sine egne geopolitiske og økonomiske utfordringer.
Utenlandske investeringer
Direkte utenlandske investeringer er avgjørende for Armenias fortsatte vekst og modernisering. Landet har gjort noen fremskritt i å tiltrekke seg investeringer, spesielt i sektorer som telekommunikasjon, gruvedrift og IT. Russiske investeringer er fortsatt dominerende, men Armenia har gradvis utvidet sine kapitalkilder.
I 2023 mottok Armenia rundt 700 millioner amerikanske dollar i direkte utenlandske investeringer, opp fra 500 millioner dollar et tiår tidligere. Disse nivåene er imidlertid ikke nok til å opprettholde langsiktig vekst. Hvis Armenia ønsker å fortsette sin utvikling, må det tiltrekke seg mer investeringer, spesielt fra Europa, USA og Midtøsten.
Les også: Står Armenia alene? En fremtid uten Russlands beskyttelse 🔒
Myndighetene har gjennomført en rekke reformer for å forbedre forretningsklimaet. Antikorrupsjonstiltak, forenkling av byråkratiske prosedyrer og økt åpenhet har bidratt til å gjøre Armenia mer attraktivt for utenlandske investorer. Men det er fortsatt behov for mer innsats, spesielt når det gjelder å styrke rettssystemet og sikre beskyttelse av eiendomsrettigheter.
Det er betydelig potensial for fremtidige investeringer i sektorer som fornybar energi, turisme og fintech. Armenia har allerede begynt å utforske fornybare energikilder, spesielt solenergi, for å redusere sin avhengighet av russisk energiimport.
Turisme, med potensial for vekst i både internasjonale og nasjonale markeder, er fortsatt et område med stort utviklingspotensial. Fintech, en voksende industri i Armenia, har også lovende utsikter ettersom landet fortsetter å styrke sin IT-sektor.
Til syvende og sist vil Armenias evne til å diversifisere sine kilder til utenlandske investeringer være avgjørende for landets langsiktige velstand, sammen med modernisering av viktige sektorer som jordbruk og energi. Å redusere avhengigheten av Russland blir også viktig for fremtidig utvikling.
Potensialet er imidlertid der.