En utforskning av Europas og Norges tilbakeholdenhet mot Kina avslører en dyp økonomisk og politisk sammenveving, med Litauen som et bemerkelsesverdig unntak i sin konfrontative tilnærming.
Kina har posisjonert seg som en kraftfull økonomisk rival til EU innenfor flere sektorer, ofte ved å engasjere seg i handelspraksiser som strider mot idéen om rettferdig konkurranse, til skade for EU sine økonomiske interesser. Beijing har også, uten å nøle, anvendt økonomisk press og sanksjoner for å drive frem sine utenrikspolitiske ambisjoner, noe som har inkludert tiltak rettet mot EU-medlemsland, som diskutert i tidligere deler av dette intervjuet.
Mens USA har svart med en bestemt og kraftfull tilnærming på slike handlinger, har Europa og EU valgt en mer forsiktig politikk. Litauen skiller seg derimot tydelig ut fra sine europeiske samarbeidspartnere, inkludert Norge, ved å ta en utpreget mer konfronterende holdning overfor Beijing, på tross av landets lille størrelse. På denne måten har Vilnius valgt å sette politiske og moralske verdier foran økonomiske interesser, en holdning som tydelig skiller seg fra tilnærmingen til andre europeiske land.
I den avsluttende delen av vårt todelte intervju med professor Margarita Šešelgytė fra Vilnius universitet, tar hun for seg spørsmålet om hvorfor, inkludert en del dedisert til forholdet mellom Kina og Norge.
Den første delen av intervjuet – om Litauens uredde og prinsippfaste politiske holdning i møte med Kinas økende maktbruk og tvangsdiplomati – kan leses her.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Litauens urokkelige stand: En modig utenrikspolitikk mot Kinas tvangsmakt 🔒
