Mens ASEAN står maktesløse overfor krisen i Myanmar, søker ofre for juntaens grusomheter rettferdighet i Filippinene.
President Ferdinand Marcos Jr. deltok nylig sammen med andre sørøstasiatiske ledere i et høynivåmøte for å diskutere den pågående borgerkrigen i Myanmar. Den filippinske lederen uttalte at det trengs «nye strategier» for å håndtere konflikten, ifølge PhilStar.
ASEAN-ledere, inkludert Marcos, har innrømmet at blokkens fredsavtale med Myanmars junta, signert kort tid etter kuppet i 2021, ikke har klart å løse den langvarige volden som har fordrevet millioner av mennesker.
I mellomtiden har fem fordrevne medlemmer av Myanmars Chin-samfunn inngitt en historisk krigsforbrytelsessak mot juntaoffiserer i Filippinene. Saken, som ble innlevert i oktober 2023, bygger på prinsippet om universell jurisdiksjon, som de mener gir dem mulighet til å holde landets menneskerettighetsforbrytere ansvarlige i en domstol utenfor Myanmar.
Justisdepartementet i Filippinene avviste klagen i februar og uttalte at den faller utenfor landets jurisdiksjon. En begjæring om ny vurdering er innlevert, med argumenter om at klagen ikke engang ble registrert korrekt.
Romel Bagares, professor i internasjonal rett og en av advokatene som representerer Chin-minoriteten, ser saken som en mulighet for det filippinske rettssystemet – og presidenten – til å gripe inn der ASEANs innsats har mislyktes:
– ASEAN må opprette en mekanisme for ansvarlighet for det som skjer i Myanmar. Vi mener at handling i Filippinene kan legge grunnlaget for en slik mekanisme på lang sikt, sa Bagares.
Les også: Indias piggtrådgjerde forandrer livet ved Myanmar-grensen
Jakten på rettferdighet for grusomhetene begått av Myanmars junta mot den kristne minoritetsgruppen er en «sak om ansvarlighet for straffrihet» i Sørøst-Asia, «for å starte prosessen kan vi begynne med Filippinene,» ifølge Bagares.
Fem personer fra Chin-folket saksøkte ti høytstående juntaoffiserer, inkludert juntaleder general Min Aung Hlaing, for alvorlige menneskerettighetsbrudd siden kuppet i 2021. Anklagene inkluderer drap på sivile, lemlestelse av lik, brenning av hjem, ødeleggelse av kirker og misbruk av humanitær hjelp.
Salai Ling, en av klagerne og nestleder i Chin Human Rights Organization, beskrev overgrepene som «apokalyptiske» og uten sidestykke:
– Vi har bokstavelig talt halvparten av befolkningen fordrevet i løpet av fire år. De ødela alt i sin vei, brente landsbyer, ødela levebrød, arresterte, torturerte og drepte både sivile og stridende, sa han.
Til tross for justisdepartementets avvisning er gruppen fast bestemt på å fortsette. De har levert en begjæring om ny vurdering og venter på handling i saken. Begjæringen kritiserer departementet for ikke å ha registrert klagen og påpeker at dette bryter med etablerte regler.
Bagares argumenterer for at Republic Act 9851, den filippinske loven om forbrytelser mot internasjonal humanitær rett, gir et tilstrekkelig grunnlag for å stille de anklagede for retten. Filippinene har en historie med å straffeforfølge krigsforbrytelser, inkludert saker relatert til beleiringene av Marawi og Zamboanga.
Han påpeker også at Filippinene tidligere har vært sett på som en menneskerettighetsforkjemper internasjonalt, en posisjon som ble svekket under Duterte-administrasjonen:
– Vi pleide å være menneskerettighetsmiljøets yndling når det gjelder grusomheter og forbrytelser… Men den forrige administrasjonen brakte oss så lavt, sa Bagares.
Den nåværende Marcos-administrasjonen har vist tegn til å være mer åpen for å holde tidligere ledere ansvarlige for menneskerettighetsbrudd. Marcos har fremstilt seg selv som en menneskerettighetsforkjemper under sine utenlandsreiser, selv om hans regjering har fortsatt noen av de tidligere politikkene.
– Jeg tror det vil bli uunngåelig at regjeringen vil svare på kravene om internasjonal ansvarlighet, sa Bagares og la til:
– Og hvis regjeringen skal akseptere en rolle i å forfølge internasjonal ansvarlighet, bør det ikke være et problem for Filippinene å ta en sterkere rolle i Myanmar-krisen.
Marcos’ respons – eller mangel på sådan – til klagen fra ofrene for Myanmars junta vil teste hvor seriøs han er i sine uttalelser om at Filippinene er «klare til å ta opp kampen for menneskerettigheter,» ifølge Bagares.
Salai Ling håper at Filippinene, som et av de mest demokratiske landene i regionen og med sitt kommende formannskap i ASEAN i 2026, vil handle for deres sak:
– Presidenten kan begynne å legge grunnlaget ved å støtte initiativer som søker rettferdighet og ansvarlighet i Myanmar, sa han.
Krig mot juntaen i Myanmar – Thailand vil ikke ha skyting ved grensen
