I 2014, da jeg publiserte «Leve de fossile energiene. Den energipolitiske motrevolusjonen», sluttet enkelte kolleger i Generaldirektoratet for energi i Europakommisjonen å hilse på meg: Analysen min brøt med datidens dogmer. Elleve år senere erkjenner den amerikanske strategien det Europa valgte å overse: Fossil energi er fortsatt bærebjelken for makt.
I første del av denne studien, «Monroes tilbakekomst. Amerikansk makt, europeisk maktesløshet», publisert i dette geopolitikk-tidsskriftet, analyserte vi de overordnede premissene for National Security Strategy (NSS) 2025 og pekte på at energi der utgjør den strukturerende aksen. Alt som ikke er direkte energirelatert — enten det gjelder diplomati, forsvar, økonomi, teknologi eller miljø — organiseres i realiteten rundt dette energipolitiske rammeverket, som Washington anser som den viktigste forutsetningen for makt.
I denne andre delen ser vi på konsekvensene av denne strategiske forståelsen for global energipolitikk og for de geopolitiske maktbalansene den varig omformer.
Energien tilbake som maktens matrise
NSS 2025 gjør krav på energidominans basert på rikelig innenlandsk tilgang på hydrokarboner, med skiferolje og -gass i spissen. Dokumentet taler om å «frigjøre vår [USAs] enorme energiproduksjonskapasitet» (unleashing our enormous energy production capacity) for å støtte vekst, innovasjon, reindustrialisering og sikkerhet i verdikjedene. Med andre ord tas den interne energifordelen eksplisitt i bruk som fundament for et geopolitisk og militært fortrinn: Energi er ikke lenger bare en innsatsfaktor, men en kraftmultiplikator som finansierer forsvaret, driver innovasjon, flytter kritiske verdikjeder hjem fra Kina og gir utenrikspolitikken større handlingsrom.
Denne filosofien omsettes i svært konkret politikk: Prosessuelle flaskehalser fjernes, føderal forrang over forekomster og infrastruktur slås fast, og tillatelser for energiprosjekter på tvers av delstater fremskyndes. For eksempel vedtok USAs Representantenes hus 12. desember et lovforslag som grunnleggende endrer tillatelsesregimet for rørledninger mellom delstater. Teksten fratar delstatene muligheten til å stanse energiprosjekter. Reformen bygger på et prinsipp om føderal forrang. Delstatenes miljøsertifisering, som tidligere var uunnværlig, er ikke lenger påkrevd for å få føderal tillatelse. Målet er tydelig: «rikelig og billig» energi, politisk styrt til fordel for industrigrunnlaget og husholdningene — og dermed et varig konkurransefortrinn, også innen energikrevende teknologier som kunstig intelligens.
Kløften mellom Washington og Brussel blir stadig dypere. Von der Leyen kalte fossile energier foreldet i Europaparlamentet 17. mai 2023, under konferansen «Etter veksten».
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
