10. januar, 2026

Norsk politikk skal ikke være et springbrett for internasjonale karriereambisjoner

Share

Vi har økonomien, kompetansen og tilliten som trengs. Spørsmålet er om Norge tør å bruke dem til noe annet enn å fremme enkeltpersoners diplomatiske prestisjeprosjekter.

Den amerikansk-ledede verdensordenen – Pax Americana – er i ferd med å kollapse under vekten av egne selvmotsigelser. En epoke av unipolaritet, liberal dominans og vestlig selvsikkerhet går mot slutten. Vi står igjen med et geopolitisk tomrom – og i dette rommet er det ikke en ny hegemon som stiger frem, men en samling av mellommakter som i økende grad tar ansvar.

Og her må Norge våkne.

Økonomisk stormakt, politisk småstat?

Vi liker å tro at vi er små, men Norge er i realiteten en økonomisk stormakt i forkledning. Med verdens største statlige investeringsfond, teknologisk kompetanse, forvaltningskapasitet og høy internasjonal tillit, har vi muligheten til å påvirke globalt. Likevel oppfører vi oss som en småstat uten ambisjon.

Altfor lenge har Norges nasjonale makt og globale betydning blitt brukt som et instrument for å fremme enkeltpersoners karriereambisjoner i internasjonale organisasjoner. Disse har utvilsomt hatt viktige roller – men det har skjedd på bekostning av nasjonale interesser og posisjonering.

Norsk politikk har på mange måter blitt en CV-leverandørsfabrikk til internasjonale toppverv – i stedet for å være en nasjon som setter fremmer en pragmatisk politikk setter varige fotavtrykk i den nye verdensorden.

Norge lære av Kasakhstan

Se heller til Kasakhstan. Jeg har selv fulgt utviklingen i landet tett i over ti år. Som deltaker på Astana International Forum i 2023 – og igjen i år – har jeg sett hvordan Kasakhstan bruker diplomati, økonomi og historisk posisjon som brobygger mellom Øst og Vest. Ikke for å dominere, men for å stabilisere. Ikke for å promotere enkeltpersoner, men for å styrke nasjonens rolle i verdenssamfunnet, noe Norge også kan og bør gjøre.

Les også: Norge ved et veiskille: Fra idealisme til realpolitikk

Som æresprofessor ved Sarsen Amanzholov Universitetet i Kasakhstan, har jeg erfart hvordan landet tenker strategisk om fremtiden – med en multivektor-tilnærming og respekt for suverenitet, pragmatisme og regional balanse.

Dette er noe Norge må lære av.

Vi må ut av rollen som moralsk kommentator og inn i rollen som strategisk mellommakt. Ikke fordi vi skal være stormakt, men fordi vi har ressurser, erfaring og troverdighet til å utøve ansvarlig påvirkning – og fordi verden trenger det.

Vi må sette Norge på kartet – ikke bare nordmenn

Vi må slutte å tro at norsk innflytelse i verden handler om å få en ny nordmann i et FN- eller NATO-toppverv. Det er en form for politisk selvbedrag – og det bygger ikke statlig relevans.

Det vi trenger er å sette Norge på kartet som en nasjonal aktør med innhold, retning og bidrag til en ny multipolar verdensorden. Mellommaktsrollen er ikke en rolle man tildeles – det er en man tar til seg, gjennom handling, posisjonering og ambisjon.

Fra forsiktighet til ansvar: Mellommaktsrollen er Norges å gripe

Verden er i endring. Pax Americana er borte, og ingen stormakt evner å fylle tomrommet alene. Mellommaktene former fremtidens orden – og her har Norge en mulighet som få andre. Ikke fordi vi er store i antall, men fordi vi er sterke i kapasitet.

Vi kan bygge broer. Vi kan mekle. Vi kan initiere reformer i globale institusjoner. Og vi kan gjøre dette ikke på vegne av én sivilisasjon eller ideologi, men i respekt for mangfold, suverenitet og samarbeid.

Men vi må ville det. Og vi må gjøre det som nasjon – ikke som person.

Norge har makt – nå må vi bruke den riktig

I møte med en ny verdensorden har Norge to valg:

  • Fortsette som stillferdig tilskuer med ambisjoner for enkeltpersoner
  • Eller tre frem som en ansvarlig nasjon med globalt lederskap i kraft av vår økonomi, vår tillit og vår evne til å samarbeide

Jeg velger det siste. Ikke fordi jeg tror Norge skal dominere, men fordi jeg vet at vi kan bidra – hvis vi endelig bestemmer oss for at vi vil.

Vi kan ikke lenger ta våre friheter for gitt

Notification

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss, abonner eller doner.

Glenn Agung Hole
Glenn Agung Hole
Økonomiekspert og -kommentator for Geopolitika. Førsteamenuensis i entreprenørskap, økonomi ledelse ved Universitetet i Sørøst-Norge. Æresprofessor ved Sarsen Amanzholov East Kazakhstan State University.
Bell Icon

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss abonnér eller donér!

Innholdsfortegnelse [hide]

Les mer

Siste nytt