Europa leter etter trygge energikilder etter Russlands fall som gassleverandør. Norge står i en nøkkelposisjon, men politiske dogmatisme kan bremse utbyggingen.
Krigen i Ukraina har vist viser hvordan mangel på energi gjør Europa sårbart for økonomisk og politisk press. Norge har som stor leverandør av gass gitt et moderat bidrag. Ved å lete mer, finne mer og bygge ut mer gass, kan Norge bidra mer, til gevinst for seg selv som for sine handelspartnere og allierte. Men SV vil ikke lete mer, og setter letestans som en betingelse for et eventuelt politisk samarbeid i det nye Stortinget. SV svekker dermed Norges forhand-lingsposisjon overfor EU.
Det franske tidsskriftet Petrostrategies fremhever Norges rolle og potensial. Norge er Europas ledende hydrokarbonprodusent og en stor olje- og naturprodusent og den viktigste gassleve-randøren til EU, og har potensielt rikelig med kilder. Nordsjøen er på langt nær ferdig utfors-ket. Norskehavet og Barentshavet kan betegnes som umodne olje- og gassrovinser.
På Norges kontinentalsokkel har letingen etter olje og gass vært forholdsvis begrenset. Sok-keldirektoratet anslår at like store volum olje og gass gjenstår som mengdene utvinnet siden 1970. Russlands krig i Ukraina forandrer økonomiske, klimapolitiske og sikkerhetspolitiske forutsetningene for energihandel i Europa. Underskuddet på gass er prekært. Norge kan over tid bidra med mer naturgass.
Petrostrategies fremhever at Norge kan fortsette å utnytte sine olje- og gassressurser i mange år fremover, eventuelt med høyere volum. Forsprang i teknologi og organisasjon bidrar til høye utvinningsrater.
Norge kan ikke erstatte Russlands historiske volum gass til Europa, men har mulighet til å ta en større del av gassmarkedet i nordvest-Europa, først og fremst i Tyskland, Polen og Tsjekkia. Her ligger forholdene til rette ved infrastruktur og markeder. Norsk gass vil til dels kunne erstatte russisk gass hos etablerte brukere, og gi et moderat bidrag for å forebygge at kraft-sektoren vender tilbake til kull. Høye priser på naturgass fører til høye strømpriser, til ulempe for hele Europas økonomi, også for Norge.
Les også: Europa i bakevje
Etter at EU har gitt naturgass status som brennstoff for overgangen til en karbonfri fremtid, har Europas viktigste leverandør, Russland, bragt seg selv i vanry og svekket forsyningssikker-heten i gassmarkedet. Foreløpig er det politisk ikke godtatt å utnytte store forekomster av skifergass i Frankrike og Storbritannia. Nederland har meldt en rask nedtrapping av gassutvinningen. Samtidig har satsingen på solkraft og vindkraft vist seg vanskeligere, dyrere og langsommere enn tidligere håpet. Fornybar energi, bortsett fra vannkraft, står i dag for 12 – 13 prosent for Europas forsyninger av energi, mot 25 prosent for naturgass. Lav selvforsyning er bakgrunnen for Europas energiknipe. Krigen i Ukraina har gjort knipen akutt. Europa vil kunne importere naturgass ved rørledning fra Nord-Afrika og Midtøsten, og med båt fra USA og Af-rika, men til høyere kostnader.
Gassmarkedet i nordvest-Europa har vært dominert av to selgere, Russland og Norge. Russ-land har de største påviste reservene og kanskje de laveste kostnadene. Historisk har Norge og Russland ved nye rørledninger og større volum vært pådriverne for veksten i gassmarkedet,
men de har tatt hensyn til hverandres interesser og til særlig de tyske kjøpernes ønske om å spre risikoen. Priskonkurransen har vært dempet av strategiske betraktninger. Russland har godtatt at det ikke fikk ta hele markedet. Norge har vært tilfreds med en lavere andel i et stabilt og forutsigbart gassmarked. Dette er nå historie.
Norge har nå muligheter for en større innsats ved å trappe opp letingen etter olje og gass. Med høyere priser er store norske gassreserver lønnsomme å utnytte, ikke minst i Barentshavet. Ved en opptrapping av gasseksporten til Europa kan Norge gjøre en innsats for sin egen og kjøpernes økonomi, klimapolitisk ved å forebygge bruk av kull, og sikkerhetspolitisk ved styrke Europas selvberging. Forutsetningen er også at Norge fortsatt markerer seg som en stabil, langsiktig leverandør. Dette lar seg vanskelig forene med SVs krav om letestans.
