Bruken av bunad i Norge har fått status som immateriell kulturarv av UNESCO.
Den 5. desember 2024 ble bunaden offisielt ført opp på UNESCOs representative liste over menneskehetens immaterielle kulturarv. En rekke medier har skrevet om denne milepælen for norsk kultur, deriblant nettsiden Bunadbruk.
Kunngjøringen skjedde under UNESCOs 19. internasjonale møte for vern av immateriell kulturarv, der representanter fra hele verden var samlet.
– Dette er en stor anerkjennelse av bunadens betydning som levende tradisjon i Norge, sier representanter fra de fem norske organisasjonene som har arbeidet for å få bunaden inn på listen.
I tillegg til å være et festantrekk er bunaden en viktig bærer av tradisjonelle håndverksteknikker som veving, broderi og sølvarbeid. Disse ferdighetene overføres ofte fra generasjon til generasjon, men står nå i fare for å forsvinne i en tid preget av masseproduksjon og globalisering.
En truet tradisjon
Bruken av bunad er en unik del av norsk kultur, men kunnskapen om tradisjonelle håndverksteknikker knyttet til bunadproduksjon er i ferd med å gå tapt.
– Tradisjonen er verdifull, men også sårbar. Mange av de tradisjonelle håndverksteknikkene er ikke like vanlige som før, og vi må derfor jobbe aktivt for å bevare dem, sier en av initiativtakerne.
Les også: Ludvig Holberg: 340 år siden Norges fremste opplysningstidsforfatter ble født
Bunaden brukes av nordmenn uavhengig av alder, kjønn, bosted eller sosial tilhørighet. Den er mest synlig på nasjonaldagen 17. mai, men også ved andre høytider som jul, bryllup og dåp.
Folkets innsats
Norges bunad-nominasjon til UNESCO har vært en folkebevegelse. De fem organisasjonene som sto bak søknaden, understreker at de er avhengige av folks støtte for å vise UNESCO hvor viktig tradisjonen er.
– Vi oppfordrer folk til å bidra ved å spre informasjon, delta i diskusjoner og sende inn støtteerklæringer, sier de.
Bunaden er mer enn bare et pent plagg. Den er laget for hånd med tradisjonelle teknikker og materialer. Det finnes over 200 ulike bunadsdesign, som alle har røtter i bestemte områder i Norge. Mange nordmenn bærer bunaden fra sin hjemregion eller der familien har sin opprinnelse.
– Dette er folkets nominasjon. Vi ønsker å vise verden og norske myndigheter at bunaden er verdt å ta vare på for fremtiden, avslutter de.
UNESCOs oppføring anerkjenner ikke bare bunaden som et estetisk symbol, men også som en levende kulturtradisjon som fremdeles utvikler seg. I dag velger mange unge nordmenn å skaffe seg sin egen bunad, ofte som en gave ved konfirmasjonen. Dette viser at bunaden fortsatt har en sterk plass i norske liv og markerer milepæler i folks personlige og familiære historier.
Representantene bak nominasjonen har vært tydelige på at bunadens verdi ligger i dens kulturelle dybde og historiske betydning. De understreker at anerkjennelsen fra UNESCO gir mulighet til å styrke arbeidet med å bevare håndverkstradisjonene, støtte lokale håndverkere og fremme bevisstheten om bunadens unike plass i Norges kulturarv.
Norge er god på å vinne gull i sport, men har ingen gullreserver
