Norges bank solgte hele sin gullbeholdning på 37 tonn i 2004, under Bondevik 2 regjeringen. Like etterpå steg gullprisen.
Norge er faktisk det eneste landet i Norden som ikke har en fungerende gullbeholdning eller reserve. Alt av gull som utgjorde rundt 37 tonn totalt (inkludert gullbarrer og mynter) i beholdningen til Norges Bank, ble solgt i 2004. Bare noen få mynter ble bevart for historisk formål.
Det var ikke slik at Norge trengte disse pengene fra gullsalget, hadde enda dette vært tilfelle, ville det gitt mer mening. Men det er alltid lettere å kvitte seg med stabile investeringer, når man er rik på oljeressurser, der overskudd kan benyttes til investeringer i utenlandske selskap og verdipapirer.
Slike investeringer vil også muliggjøre pynting på tall. Kronesvekkelsen gjør at den relative verdien i henholdsvis dollar og euro virker mer verdifull på papiret. Kronesvekkelse gjør at dollaren er dyrere og igjen gir et inntrykk av at Oljefondet har vokst mer enn relativ verdi målt i andre valuta.
Denne forskjellen mellom verdier kalles for seigniorage, som er et slags overskudd fra verdiforskjeller mellom valuta. Dette brukes bevisst som en strategi for å øke statlige inntekter.
Les også: Økonomisk realisme sett fra en fransk-østerriksk økonomisk metafor
I antikken var det bare de rikeste som hadde råd til å veksle sine inntekter til gullmynter, svært få hadde mulighet eller råd til holde på gull, noe som gav det en naturlig høyere status i samfunnet. I dag er gull et viktig metall som benyttes i alt fra industri, til elektronikk og pyntegjenstander, medaljer eller smykker. Metallet tåler tidens tann og ruster aldri.
Men det er ikke bare estetikk som har gjort at mennesker har sett på dette edle metallet som verdifullt, men det faktum at knapphet på ressurser har en så sterk genetisk forankring hos oss, at vi har vært villige til å gå til krig mot andre stammer eller samfunn over noen skinnende metallklumper.
Det er lett for en råvarebasert økonomi som er avhengig av oljeinntekter å kvitte seg med gull, som ikke gir verken avkastning i form av renteinntekter eller andre løpende utbytter. Men metallet har flere bruksområder, og har gjennom historien vært en stabil investering.
Gull gjør det bra når verden brenner
Gull har hatt en markant oppgang i år, uheldig nok takket være den geopolitiske uroen og spenningene i verden. Konflikter i Midtøsten og eskalering av krigen Ukraina, samt global finansiell usikkerhet gjør at investorer, både private, kommersielle og statlige søker seg mot tryggere havner.
Statsobligasjoner, som lenge har blitt ansett som en «trygg havn» fordi staten oftest vil overleve finansielle kriser og markedsuro, er ikke lenger trygge. Faller rentene vil investeringene i slike falle i verdi, eller man får de til rabatt, helt etter hvilken strategi man kjører.
Personlig synes jeg gull er litt kjedelig, da det historisk sett har vært så stabilt. De som har gått all-inn på dette har mest sannsynlig gått glipp av andre spennende investeringsmuligheter.
Stater hater å gamble, men krona får jo juling
I en tid hvor kronen svekker seg såpass betraktelig, er det ikke rart at folk søker seg til både gull og andre mer «risikable» former for verdisikringer.
Inflasjon fører til at verdien på pengene dine mister verdi, dette er fakta som ingen bestrider. Selv om noen økonomer der ute, hevder at litt inflasjon er bra for økonomien grunnet tilgang på lån (gjeld) og likviditet, hviler det likevel en slags naivitet om at verden alltid har vært trygg. Bare noen få selskap vil overleve, og selv stater kollapser.
Gull er en stabil, litt kjedelig (men ikke like tørt som statsobligasjoner) men fortsatt sikker investering i en tid hvor andre sentralbanker hamstrer for fullt, bortsett fra Norge. Vi sikter oss mot at Oljefondet er landets store krisehjelp, men den dagen en ny større finanskrise (utløst av en uforutsett «sort svane»-hendelse) inntreffer, kan halve verdiene i alle verdipapirene viskes bort i en fei, når markedskrakket først inntreffer.
Les også: Polen overgår Storbritannias gullreserver: Nest største gullhamstrer i verden
Norge er selvsagt i en god posisjon, med nære allierte som ikke bare trenger både olje, gass, men som også mest sannsynlig misunner tilgangen på den rene og fornybare vannkraften. Norge er faktisk ett av de viktigste landene for europeisk sikkerhet på grunn av landets stabile forsyning av diverse råvarer og ressurser.
Da er det landene med store gullbeholdninger som befinner seg en bedre posisjon. At Russland har hamstret gull, på bekostning av utvikling for innbyggerne i landet, betyr bare at de vil fortsette å kunne finansiere sin krigsøkonomi. Men det er fortsatt en realpolitisk tilnærming som er basert på en kynisk strategi, der råvarer spiller en kritisk rolle i et stadig mer turbulent geopolitisk landskap.
Olje er en viktig ressurs, men deler av oljeinntektene burde benyttes til en langt mer strategisk investeringsallokering til andre stabile investeringer. Med et gjeldsbasert system som stadig vokser i takt, vil man nok kunne oppleve mer hyppige finanskriser og andre makroøkonomiske utfordringer i en stadig mer turbulent verden. I denne sammenhengen har gull historiske sett vist seg å være en trygg havn.
Som både Oljefondsjef Nicolai Tangen og andre har sagt: Ingenting vokser inn i himmelen. Norge som nasjon er en vinner som behersker det å hamstre gullmedaljer i sport, spesielt vintersport, men ikke når det kommer til hamstring av gull for langsiktige investeringer og som en strategi for verdisikring. Man kan jo spørre seg om ikke gulltransporten under andre verdenskrig var noe forgjeves, da hele beholdningen ble solgt 64 år senere, uten noen spesifikk grunn.
Napoleon reddet fransk økonomi fra hyperinflasjon med en gullstandard 🔒
