En nordkoreansk kvinne som flyktet fra regimet, har reist søksmål mot Kim Jong-un i en sørkoreansk domstol. Hun anklager den nordkoreanske lederen og flere høytstående tjenestemenn for tortur, seksuelle overgrep og systematiske menneskerettighetsbrudd.
Choi Min-kyung (53) krever 50 millioner won (omtrent 420 000 kroner) i erstatning fra den nordkoreanske staten, representert ved Kim Jong-un og seks andre embetsmenn. Hun har også bedt påtalemyndigheten i Seoul om å etterforske lederen for forbrytelser mot menneskeheten, skriver The Guardian.
– Det er 13 år siden jeg kom til Sør-Korea, men jeg sliter fortsatt med alvorlig PTSD og er avhengig av medisiner, sier Choi.
– Arrene på kroppen min forteller om den brutale virkeligheten i Nord-Korea.
Skildrer brutal mishandling
Ifølge søksmålet ble Choi utsatt for grove overgrep under gjentatte arrestasjoner mellom 2000 og 2008. Hun ble tvangsreturnert fra Kina fire ganger og satt til slutt fem måneder i tre ulike fengsler i Nord-Hamgyong-provinsen.
– Hun ble blant annet slått bevisstløs, fikk sprengt trommehinnen og ble seksuelt mishandlet under en kroppsvisitasjon utført uten hansker, heter det i dokumentene.
Choi beskriver også systematisk tortur med tvungne stillinger i opptil 15 timer daglig.
En av hennes advokater er Lee Young-hyun, selv avhopper og den første nordkoreanske juristen som har fått advokatbevilling i Sør-Korea.
Les også: Dødsstraff: Nord-Korea strammer inn mot sørkoreansk kultur
Vil ha rettsoppgjør for regimet
Organisasjonen Database Centre for North Korean Human Rights (NKDB) støtter søksmålet, som de ønsker å bruke i klager til FNs menneskerettighetsorganer og Den internasjonale straffedomstolen.
– Dette kan bli en sak som setter presedens i sørkoreansk rett, sier Seongyeop Lee i NKDB.
– Flere andre ofre vurderer lignende søksmål. Choi kan bane vei for et større rettsoppgjør.
Både sivilsøksmålet og klagen til påtalemyndigheten navngir Kim Jong-un som hovedansvarlig for overgrepene.
– Vi bygger saken på prinsippet om kommandansvar, forklarer NKDB.
– Nordkoreanske tjenestemenn handler under full kontroll fra øverste leder.
Rapporten støtter seg blant annet på FNs granskning fra 2014, som dokumenterte omfattende overgrep i politiske fangeleirer der 80 000–120 000 mennesker antas å være innesperret.
Selv om nordkoreanske institusjoner ikke lar seg stevne direkte, tillater sørkoreansk grunnlov slike saker fordi Nord-Korea ikke regnes som en egen stat.
Et symbolsk, men viktig skritt
Ifølge menneskerettighetsorganisasjoner er slike saker svært krevende, og det finnes i praksis ingen mekanisme som kan tvinge Nord-Korea til å betale erstatning.
– Disse sakene tar ofte mange år og krever omfattende bevis, sier Joanna Hosaniak i Citizens’ Alliance for North Korean Human Rights.
Men Choi gir seg ikke.
– Vi må handle mens overlevende fortsatt lever og kan vitne, sier hun.
– Dette må bli et første skritt mot frihet og rettferdighet for uskyldige nordkoreanere.
– Vi er de levende vitnene.
Granskning: Nordkoreanske hackere sjokkerer analytikere etter historisk kryptobørstyveri 🔒
