Den 23. mars markerer starten på det offisielle nordiske samarbeidet. Nå feires dagen som hele Nordens grunnlovsdag.
Hvert år 23. mars feires Nordens dag i hele Norden. Dagen markerer inngåelsen av Helsingforsavtalen i 1962 – en banebrytende avtale som la grunnlaget for det nordiske samarbeidet slik vi kjenner det i dag skriver Foreningen Norden.
– Helsingforsavtalen er fortsatt en av de viktigste rammene for samarbeidet mellom våre nordiske land, sier Foreningen Norden i en uttalelse.
Avtalen gir nordiske borgere rettigheter og muligheter på tvers av landegrensene – rettigheter mange benytter seg av uten å tenke over det.
Samarbeid i praksis
Helsingforsavtalen legger til rette for at innbyggere i Norden kan studere, bo og arbeide i andre nordiske land. Det felles nordiske arbeidsmarkedet gjør det også enklere å flytte på seg og finne jobb på tvers av grensene.
– Dette samarbeidet gjør hverdagen enklere for tusenvis av nordboere hvert år, enten det handler om studier, jobb eller familieforhold, påpeker Foreningen Norden.
Også skolene er forpliktet til å lære elever om språk, kultur og samfunnsforhold i de andre nordiske landene, for å styrke den felles forståelsen.
Oppfordrer til flagging
Foreningen Norden oppfordrer kommuner i hele Norden til å heise nordiske flagg i dag for å markere Nordens dag.
Les også: Mette Frederiksen som Nordens samlende kraft – en moderne Margrete I?
– Det er mange gode grunner til å feire denne dagen. Det handler om fellesskap, tillit og en felles fremtid i en urolig verden, mener foreningen.
Gjennom hele uke 12 arrangeres det møter og markeringer i Norden om viktige temaer som klima, demokrati og sikkerhet – alt i regi av Nordisk ministerråd og samarbeidsorganene under Helsingforsavtalen.
Selv om Grønland og Færøyene ikke regnes som egne medlemsland i det nordiske samarbeidet, deltar de aktivt gjennom det danske riksfellesskapet.
Begge landene har egne representanter i Nordisk råd og markerer Nordens dag med lokale arrangementer, utstillinger eller undervisningsopplegg – som et uttrykk for sin sterke tilknytning til det nordiske fellesskapet.
Estland, Latvia og Litauen hedrer nordisk fellesskap
I år feires Nordens dag også i de baltiske landene, selv om de formelt ikke regnes som en del av Norden. Markeringen i Baltikum startet allerede 13. mars, med første arrangement i Litauen. Derfra har det fortsatt med ulike aktiviteter, i tett samarbeid med de nordiske landene.
Selv om de baltiske landene (Estland, Latvia og Litauen) ikke er formelle medlemmer av det nordiske samarbeidet (altså ikke del av Helsingforsavtalen eller Nordisk råd), har de tette historiske og diplomatiske bånd til Norden og deltar i mange felles prosjekter.
– Dette er verdens eldste form for regionalt politisk samarbeid, og det er fortsatt en levende og viktig del av våre samfunn, sier Foreningen Norden.
(Og hvem vet – kanskje noen på Orknøyene markerer dagen i det stille, med vafler, norrøne navn og lengsel mot nord – slik de også gjør når de feirer Norges grunnlovsdag hvert år.).
