Et dyptborende intervju avdekker lagene av Nord-Koreas isolasjonistiske fortid og dens kjernefysiske ambisjoner.
I et dyptgående intervju med det franske geopolitiske magasinet Conflits Revue diskuterer Juliette Morillot, en journalist og forfatter kjent for sin ekspertise på Nord-Korea, den komplekse historien og den nåværende politiske situasjonen i landet. Morillot, som nylig har utgitt boken «La Corée du Nord en 100 questions» (Nord-Korea i 100 spørsmål), utforsker Nord-Koreas kulturelle og politiske utvikling med et særlig fokus på landets kjernefysiske ambisjoner.
Morillot peker på Koreas historie som en japansk koloni fra 1910 til 1945, preget av kriger, plyndringer og invasjoner, som en nøkkelfaktor i landets beslutning om å lukke sine grenser og bli et «eremittkongerike». Hun argumenterer med at denne tendensen til selv-isolasjon er dypt forankret i den koreanske identiteten, både i Nord- og Sør-Korea. Mens Sør-Korea har åpnet seg for Vesten, forblir Nord-Korea isolert, en situasjon forsterket av COVID-19-pandemien, men dette skyldes mer et ønske om å beskytte seg selv enn en ren vilje til isolasjon.
Morillot diskuterer også Nord-Koreas kjernefysiske program, som hun ser på som en forsikring mot amerikansk invasjon. Hun siterer et koreansk ordtak, «Når hvalene kjemper, er det rekenes rygger som brytes», for å illustrere hvordan de små nasjonene ofte lider under storpolitikken. Hun påpeker hvordan Nord-Koreas nukleære ambisjoner er drevet av historiske erfaringer, inkludert trusler om atomvåpenbruk under Koreakrigen.
Les også: Russland-veto setter FN-sanksjoner mot Nord-Korea på spill
Videre reflekterer Morillot over Kim Jong Uns oppvekst og utdannelse i Vesten, noe som ikke har ført til en avvisning av vestlig kultur i Nord-Korea. Tvert imot, det er sterke bånd mellom Nord-Korea og visse vestlige land, inkludert Frankrike. Hun bemerker at Kim Jong Uns tidlige år ved makten var preget av forsøk på å åpne og modernisere landet, men internasjonale sanksjoner og politiske tilbakeslag har tvunget ham til å styrke sin makt internt.
Morillot understreker Sveriges rolle i å fremme uoffisielt diplomati med Nord-Korea, og hvordan slik diplomati spiller en viktig rolle i internasjonale forhold. Hun berører også endringer i Nord-Koreas atomdoktrine og den økte risikoen dette medfører, samt Kim Jong Uns avvisning av enhver tanke på gjenforening med Sør-Korea.
Intervjuet avsluttes med Morillots refleksjoner over muligheten for å besøke Nord-Korea, der hun understreker viktigheten av å oppføre seg respektfullt og åpent for å lære, samtidig som man unngår farlige situasjoner. Morillots innsikt gir et nyansert bilde av et ofte misforstått land, hvor politisk strategi og kulturell identitet er intrikat vevd sammen i den koreanske halvøyas komplekse historie og nåtid.
«Partnerskapet» mellom Russland og Nord-Korea kan få alvorlige konsekvenser for global sikkerhet
