En fersk rapport fra Menon avslører at to tredjedeler av all norsk eksport nå går til EU/EØS.
I 2023 tilsvarte dette hele 1 600 milliarder kroner. Eksporten fra fastlands-Norge til det indre markedet endte på 675 milliarder kroner, som er den høyeste summen noensinne melder NHO.
I år markerer det også 30 år siden Norge knyttet seg til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen. Denne avtalen har spilt en sentral rolle i å integrere Norge økonomisk med resten av Europa, og har vært til stor fordel for både norsk økonomi og næringsliv. Takket være EØS-avtalen, deltar Norge i det indre markedet på lik linje med EU-landene, noe som har åpnet for bredt økonomisk samarbeid, ifølge NHO.
EØS-avtalen har vært viktig for Norges økonomiske samspill med EU, men den er ikke uten kontroverser og utfordringer. Det finnes noen viktige potensielt negative faktorer som ofte diskuteres i forhold til Norges posisjon innenfor EØS.
En av de mest fremtredende kritikkene mot EØS-avtalen er at Norge må ta til seg EU-regelverk uten å ha stemmerett i EU. Dette fenomenet, ofte omtalt som «å være på tilhørerplass», betyr at Norge må implementere EU-direktiver og forordninger i norsk lov, uten å ha reell innflytelse over utformingen av disse lovene.
Norges økonomiske avhengighet av EU kan sees som en svakhet. Om lag to tredjedeler av norsk eksport går til EU-markedet, noe som gjør landet sårbart for økonomiske svingninger og politiske beslutninger tatt i EU, som Norge ikke har kontroll over. Norge bidrar økonomisk til EU gjennom EØS-midlene, som er ment å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i Europa.
Les også: India og EFTA inngår gigant-frihandelsavtale
Rapporten understreker videre betydningen av eksporten for arbeidsmarkedet. Cirka 630.000 årsverk i Norge i 2023 støttes av eksport, hvorav 410.000, eller omtrent 65 prosent, direkte skyldes handel med EU/EØS-landene. Eksportens innvirkning er også merkbart større i distriktene enn i sentrale kommuner, noe som viser det indre markedets betydning for distrikts-Norge, spesielt vestkysten.
Norsk næringsliv må tilpasse seg EUs omfattende reguleringer, noe som kan være kostbart og krevende, spesielt for små og mellomstore bedrifter som kanskje ikke har ressurser til å håndtere omfattende og komplekse EU-regler.
Vestlandet toppet listen over fylker med størst eksport til EU/EØS i 2023, med varer verdt 130 milliarder kroner. Møre og Romsdal følger etter, med en høy andel av sysselsatte som støttes av eksport.
Blant de største eksportnæringene utenom olje og gass, troner den kraftintensive industrien, med eksportverdi på over 130 milliarder kroner. Den maritime næringen og sjømatnæringen kommer også sterkt, med henholdsvis 110 og 100 milliarder kroner i eksportverdi.
Denne omfattende handelen viser hvordan avhengigheten av det indre markedet har vokst seg over tid, og hvordan dette fortsetter å forme Norges økonomiske landskap.
Selv om fri bevegelse av arbeidskraft er en grunnpilar i EØS-avtalen, har dette også ført til utfordringer knyttet til arbeidsinnvandring og påstått sosial dumping i Norge. Dette har skapt spenninger, særlig i sektorer som bygg og anlegg, hvor det er rapportert om tilfeller der utenlandske arbeidere får dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidere.
EØS-avtalen er et omstridt tema i norsk politikk og samfunnsdebatt, der begge sider viser til hvordan avhengighet til EU som handelspartner påvirker Norge direkte.
