En forskningsrakett på Svalbard har avdekket et svakt, men fundamentalt elektrisk felt rundt jorden, kjent som «polarvinden». Funnet kaster lys over langvarige mysterier i atmosfæreforskningen.
Satellitter i polare baner har lenge observert at atmosfæren lekker partikler fra de polare regionene ut i rommet, et fenomen kjent siden 1968 som «polarvinden». En NASA-forskningsrakett, skutt opp fra Andøya Space i Ny-Ålesund på Svalbard, har bekreftet eksistensen av et nytt og globalt elektrisk felt rapporterte Andøya Space Center.
Kolbjørn Blix, leder ved Andøya Space Sub-Orbital, forteller at forskere lenge har mistenkt at et nytt og ukjent elektrisk felt står bak denne lekkasjen.
– Det antas at årsaken til at feltet ikke ble målt tidligere, er at det er svært svakt, svakere enn det som var teknisk mulig å måle den gang, forklarer Blix.
I 2016 utviklet en gruppe forskere, ledet av Glyn Collinson ved NASA sitt Goddard Space Flight Center og Catholic University of America, et nytt instrument som teoretisk kunne måle det ukjente feltet. For å gi det nye instrumentet en sjanse til å utføre sin oppgave, ble det bestemt å skyte det opp med en suborbital forskningsrakett fra Ny-Ålesund.
Andøya Spaces oppskytningsanlegg i Svalbard er det eneste i verden hvor man kan skyte direkte inn i «polarvinden». Den 11. mai 2022, klokken 03:31 lokal tid, tok den amerikanske forskningsraketten Endurance av fra oppskytningsplattform S2 på Svalbard, og fløy opp til en høyde av 768,03 kilometer gjennom «polarvinden» mens den utførte sine målinger.
– Forskningsraketter samler inn en fantastisk mengde data, sier Blix. «Det tok et par år å gå gjennom alt sammen, men Endurance gjorde jobben sin og bekreftet at det finnes et ambipolart elektrisk felt på jorden som anses å være like grunnleggende som magnetfeltet og tyngdekraften.
Les også: Svalbard og geopolitikk: Myter og misforståelser florerer
For å illustrere hvor svakt dette feltet er, målte under sin ferd Endurance en liten forskjell på 0,55 volt i elektrisk potensial. Men det var nok for forskerne til å forklare ‘polarvinden’:
– Så svakt som dette feltet er, er det fortsatt i stand til å sende hydrogenioner ut i rommet med overlydshastighet, forklarer Blix og legger til.
– Dette er utrolig spennende. Dette har nå åpnet for nye og interessante spørsmål. Hvordan har dette feltet hjulpet til med å forme livet på jorden, finnes det på andre planeter og så videre.
Funnet fra Endurance er nå publisert av NASA, inkludert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.
Blix er stolt over å ha vært med på Endurance-prosjektet.
Launch day!
The NASA suborbital research rocket Endurance lifted off from the Andøya Space launch site at Ny-Ålesund, Svalbard, on Wednesday May 11th, 2022.Photo by Brian Bonsteel, NASA.
Read more:https://t.co/QQP8q6kXbD pic.twitter.com/lIewDzfURD
— Andøya Space (@AndoyaSpace) May 11, 2022
– EISCAT-radaren på Svalbard, støttet av de norske og britiske forskningsrådene, bidro også ved å utføre samtidige radar målinger som hjalp forskerne med å tolke dataene fra Endurance, forklarer Blix.
– Dette viser betydningen av å drive grunnforskning. Forskere har studert atmosfæren i århundrer, og plutselig dukker det opp noe nytt som snur opp ned på det du trodde du visste, legger Blix til.
Endurance-prosjektet og Andøya Space mottok den prestisjefylte NASA Group Achievement Award for suksessen:
– Tidligere mottakere har vært James Webb-teleskopet og Parker Solar Probe, avslutter Blix.
Russland ruster opp og utvider arktisk flybase på Kotelnijøya
