13. oktober, 2025

Når staten tror den vet best – men forskningen viser noe annet

Share

BBCs radioprogram Women giving cash to new mums, presenterte ny forskning som viser at ubetingede kontantoverføringer til gravide og nybakte mødre reduserer fattigdom, forbedrer helse – og øker lokal verdiskaping.

Fra Flint i USA til landsbyer i Øst-Afrika peker resultatene i én retning: Folk flest vet best selv. Forskningen underbygger KrFs familiepolitiske linje og reiser et prinsipielt spørsmål for Norge – vet staten virkelig best, eller er tiden kommet for å gjenreise tilliten til borgerne?

Fra paternalisme til borgerautonomi

Velferdsstater har lenge vært bygget på en antakelse: Staten vet best.
Men som Amartya Sen (1999) minner oss om i Development as Freedom, er utvikling «utvidelsen av menneskelig frihet» (s. 3). Når fattigdom reduseres til mangel på frihet, blir politikkens formål ikke å styre mennesker, men å frigjøre dem.

I denne tradisjonen blir kontantoverføringer ikke veldedighet, men sosial frigjøring.

Rx Kids – laboratoriet for moderne sosialpolitikk

I Flint, Michigan, gir Rx Kids alle gravide kvinner 1 500 USD under svangerskapet og 500 USD per måned det første året etter fødsel, uten betingelser (Rx Kids, 2024).

Resultatene er oppsiktsvekkende:

  • Premature fødsler redusert med ≈ 18 %
  • Lav fødselsvekt ned ≈ 27 %
  • Nyfødt-intensivinnleggelser ned ≈ 4 %
  • Røyking i tredje trimester redusert med 1,7 pp
  • Postpartum-depresjon redusert med 14 pp

Programmet har samtidig styrket matsikkerhet, boligstabilitet og psykisk helse, og gitt familier rom til å planlegge fremtiden. Når økonomisk trygghet øker, bedres helsen – ikke som resultat av byråkratiske tiltak, men som følge av frihet.

Afrika – kontantoverføringer som katalysator for entreprenørskap

Dr. Miriam Laker-Oketta fra GiveDirectly fortalte i BBC-programmet hvordan direkte kontantoverføringer i Kenya og Uganda ikke bare reduserte fattigdom, men også skapte ny økonomisk aktivitet.

Les også: Generasjon analog

I Kenya-studien mottok over 10 000 husholdninger en engangssum på rundt 1 000 USD. Resultatet var dramatisk:

  • Spedbarnsdødeligheten sank med 48 %, og dødelighet under fem år med 45 %.
  • Etter 18 måneder rapporterte 34 % av deltakerne at de hadde startet en ny bedrift, sammenlignet med 12 % i kontrollgruppen.
  • Gjennomsnittlig husholdningsinntekt økte med 30 %, og investeringer i landbruk, handel og håndverk skjøt fart.
  • Den lokale kjøpekraften økte, og verdikjeder i landsbyene ble forsterket.

Dette viser at kontantoverføringer ikke skaper avhengighet, men frigjør entreprenøriell energi. Når folk får frihet og kapital, bygger de virksomheter – ikke byråkrati.

Slik sett er kontantstøtte ikke bare sosialpolitikk, men en form for mikroøkonomisk næringspolitikk som styrker lokalt eierskap og nasjonal økonomisk autonomi.

Dosering, timing og kontekst

Shaefer (2025) peker på at kontantoverføringer må forstås som helse- og utviklingsintervensjoner der dosering og timing er avgjørende.
I Baby’s First Years fikk mødre 313 USD i måneden etter fødsel, uten påvisbare effekter på barns utvikling.

Men i Flint og Afrika viser større og tidligere utbetalinger sterk effekt – særlig når støtten gis før fødsel og uten betingelser-

Dette illustrerer et sentralt poeng for Norge: Velferd bør være forebyggende, ikke reparerende. Ressurser må brukes når de gir størst virkning, ikke først når skaden er skjedd.

Norsk politikk – KrFs tillit mot statlig formynderi

KrFs kontantstøtte har lenge vært gjenstand for hån fra meningsdannere som mener staten vet bedre enn foreldre. Men som partiet selv formulerer det: «Kontantstøtten gir familiene fleksibilitet og trygghet til å prioritere tid sammen».

Empirien fra Rx Kids og GiveDirectly viser at foreldre og familier faktisk gjør gode valg når de får tillit. De investerer i bolig, utdanning og helse, og i mange tilfeller – som i Afrika – i egen næringsvirksomhet.

Dermed står KrFs politikk på trygg faglig grunn. Den er ikke nostalgisk, men empirisk forankret i moderne utviklingsforskning.

Staten vet ikke best

Norsk politikk har de siste årene beveget seg mot stadig sterkere sentralstyring og mål- og resultatkontroll – fra skole til familiepolitikk og skatt.
Men som Friedrich A. Hayek (1945) skrev i The Use of Knowledge in Society:

“The curious task of economics is to demonstrate to men how little they really know about what they imagine they can design.” (s. 524)

Ingen politiker eller embetsmann kan vite bedre enn individet hvordan ressursene bør brukes i hvert hjem. Når staten bygger politikk på mistillit, skaper den avhengighet og ineffektivitet. Når den bygger på tillit, oppstår ansvar, innovasjon og entreprenørskap.

Geopolitikk – økonomisk frihet som nasjonal forsvarsevne

Funnene fra Afrika og USA viser at økonomisk frihet ikke bare er sosialt gunstig – det er strategisk klokt. Land som gir sine borgere direkte økonomisk handlingsrom, får sterkere samfunn med høy tillit og lavere risiko for sosial uro.

Afrikanske programmer som GiveDirectly reduserer også behovet for utenlandsk bistand, styrker lokal produksjon og øker geoøkonomisk selvstendighet.
Frihet blir dermed en form for geopolitisk kapital – en buffer mot avhengighet og ekstern styring.

For Norge har dette en direkte parallell: et samfunn der staten stadig overtar mer av borgernes økonomiske ansvar, mister samtidig innovasjonskraft og nasjonal motstandsdyktighet. Ekte sikkerhet skapes ikke bare med militære budsjetter, men med borgere som er økonomisk frie nok til å ta ansvar for seg selv og sine lokalsamfunn.

Ideologisk rammeverk – fra Sen til subsidiaritetsprinsippet

Disse resultatene bekrefter Amartya Sens humanistiske økonomi og det kristendemokratiske subsidiaritetsprinsippet: beslutninger skal tas på lavest mulig effektive nivå.

Når familier får handlefrihet, forsterkes både samfunnsansvar og sosial kapital. KrFs kontantstøtte er dermed ikke en særnorsk kuriositet, men et praktisk uttrykk for et universelt prinsipp: samfunnet blir sterkere når staten stoler på borgerne.

Fra mikro til makro – entreprenørskapets frihet

Forskningen fra Afrika viser at kontantfrihet skaper entreprenørskap. Dette er verdt å merke seg i et Norge der formuesskatt og byråkrati ofte tvinger gründere til å selge seg ned for å betale skatt på urealiserte verdier.

Les også: Talentkrigen: Den stille konflikten som definerer nasjoners makt 🔒

Mens GiveDirectly-mottakere i Uganda og Kenya brukte kontantstøtten til å starte mikrobusinesser, pålegges norske eiere stadig strengere rapportering og avgifter.
Forskjellen er prinsipiell: Afrika gir frihet – Norge gir tillatelser.

Det er paradoksalt at land med langt svakere institusjoner nå viser bedre forståelse for økonomisk dynamikk enn høyt utviklede stater.

Konklusjon – når forskning og filosofi møtes

BBC-programmet var mer enn en nyhetsreportasje – det var et speilbilde av fremtidens velferdsdebatt. Forskningen fra Flint, Kenya og Uganda viser at tillit, ikke kontroll, skaper utvikling. Ubetingede kontantoverføringer forbedrer helse, reduserer fattigdom og utløser entreprenørskap.

KrFs kontantstøtte, ofte avfeid som gammeldags, representerer i virkeligheten en fremtidsrettet forståelse av økonomisk frihet. Når staten trekker seg tilbake, vokser både mennesket og samfunnet.

Norge står i dag ved et ideologisk veiskille: Skal vi fortsette å bygge et system basert på mistillit og overstyring – eller skal vi bygge en stat som vet når den ikke vet best?

Som både Sen og Hayek minner oss om:
Utvikling er frihet. Og frihet forutsetter at staten har visdommen til å slippe taket.

Referanser:

BBC World Service. (2025, 13. oktober). Women giving cash to new mums [Radio broadcast]. BBC World News. https://wspartners.bbc.com/episode/w3ct7099

Enns, J. E., Brownell, M., Nickel, N. C., et al. (2025). Birth and early childhood outcomes in families receiving an unconditional prenatal cash benefit. JAMA Network Open, 8(8), e2526996. https://doi.org/10.1001/jamanetworkopen.2025.26996

GiveDirectly. (2024). Direct cash transfers and maternal health outcomes in East Africa. Nairobi: GiveDirectly Research Unit. https://www.givedirectly.org

Hayek, F. A. (1945). The use of knowledge in society. American Economic Review, 35(4), 519–530. https://www.econlib.org/library/Essays/hykKnw.html

Kristelig Folkeparti. (2023). Familie og oppvekst: Kontantstøtte og valgfrihet. https://krf.no/politikk/familie-og-oppvekst/kontantstotte

Noble, K., Magnuson, K., Duncan, G. J., & Gennetian, L. A. (2025). The effect of a monthly unconditional cash transfer on children’s development at four years of age: A randomized controlled trial in the US. NBER Working Paper 33844. https://www.nber.org/system/files/working_papers/w33844/w33844.pdf

Rx Kids. (2024). Impact report 2024: Unconditional cash for maternal and child health. Flint, MI: Rx Kids Initiative. https://rxkids.org

Sen, A. (1999). Development as freedom. Oxford University Press. https://global.oup.com/academic/product/development-as-freedom-9780198297581

Shaefer, H. L. (2025). A new era of research on prenatal and childhood cash transfers and child health and well-being. JAMA Network Open, 8(8), e2527005. https://doi.org/10.1001/jamanetworkopen.2025.27005

Når hemmelige koder styrer folket

Glenn Agung Hole
Glenn Agung Hole
Økonomiekspert og -kommentator for Geopolitika. Førsteamenuensis i entreprenørskap, økonomi ledelse ved Universitetet i Sørøst-Norge. Æresprofessor ved Sarsen Amanzholov East Kazakhstan State University.
Bell Icon

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss abonnér eller donér!

Les mer

Siste nytt