28. mai, 2024

Når dollaren dominerer: Global økonomisk makt

Share

En sterk dollar har skapt bekymring globalt, spesielt i Asia hvor valuta synker dramatisk. En kilde til økonomisk stress.

Den amerikanske dollarens styrke, spesielt mot de store asiatiske valutaene, har skapt uro i de globale finansmarkedene, skriver  Barry Eichengreen i Project Syndicate, og spør: Er det mulig å dempe denne oppgangen, og bør det i så fall gjøres?

Den japanske yenen ser ut til å være på randen av kollaps, mens Kina kan føle seg tvunget til å devaluere sin valuta, noe som kan ha skadelige konsekvenser både for landet selv og for den globale økonomien. Dette reiser spørsmålet: Kan noe gjøres for å forhindre dollarens styrke, og selv om det kan gjøres, bør det gjøres?

Dollarens styrke gjenspeiler det faktum at USA har hatt bedre økonomisk ytelse enn andre deler av verden. Dette har skapt forventninger om en langsom disinflasjon i USA, noe som trolig vil føre til at Federal Reserve holder rentene høye eller i det minste skuffer håpene om flere rentekutt i år. Imens betyr svakere enn forventet vekst andre steder at andre sentralbanker har mindre grunn til å bekymre seg for inflasjon, noe som gjør det mer sannsynlig at de vil kutte rentene.

Les også: Er dollarens storhetstid ved veis ende? 

Men selv om den japanske Bank har oppgitt sin streng kontroll over rentekurven, og økt sin rente til skarve 0,1 prosent, antyder dette at dollarens styrke mot yenen er passende. Med Federal Reserves målrente på mellom 5,25 og 5,5 prosent, er det passende at dollaren er sterk mot yenen.

Mens noen kan oppfatte dollarens styrke som et problem, er markedsintervensjon en mulighet. Det spekuleres i at Bank of Japan intervenerte i valutamarkedet i slutten av april. Men vi vet at markedintervensjoner bare har en varig effekt på valutakursen når de signaliserer en fremtidig endring i pengepolitikken. I virkeligheten intervenerte Bank of Japan hemmelig, nettopp for å unngå å måtte endre politikk og heve rentene.

Et annet scenario kunne vært en koordinert intervensjon, som i 1985 under Plaza-avtalen. Men det ligger ikke i Federal Reserves interesse i dag å engasjere seg i en internasjonalt koordinert valutaintervensjon, ettersom kampen mot inflasjon fortsatt er deres prioritet.

En betydelig endring kunne komme med en eventuell andre presidentperiode for Donald Trump, som foretrekker lavere renter og ser en sterk dollar som en ulempe for amerikanske eksportører. Rykter sier at han har til hensikt å få en likesinnet leder for Federal Reserve eller til og med kreve at sentralbanken følger presidentens direktiver. Dette kunne potensielt føre til en nedgang i dollaren, men det kunne også destabilisere de amerikanske finansmarkedene ytterligere.

Dilemmaene rundt dollaren forblir komplekse, og det finnes ingen enkle løsninger på de nåværende økonomiske spenningene i finansmarkedene.

Kan USA fortsette lånefesten uten konsekvenser? 🔒

Geopolitika
Geopolitika
Nyhetsartikler generert ved hjelp av kunstig intelligens. Alle tekster er kvalitetssikret av Geopolitikas journalister.

Les mer

Siste nytt