Joseph Nye har med usedvanlig klarhet formulert en tese som egentlig ikke er ny: Makt består ikke bare i evnen til å tvinge andre til å handle i samsvar med våre interesser; den kan også ligge i evnen til å få dem til å ønske det samme som oss. For å være mektig er det ikke nok å bli fryktet – man må også være innflytelsesrik, beundret og etterlignet.
Dette tolvte del av Geopolitikas artikkelserie om verdenshistoriens fremste geopolitiske tenkere. For en oversikt over de tidligere artiklene, se her.
Som akademiker med internasjonale relasjoner som spesialfelt (født i 1937) har Nye også hatt sentrale politiske verv: Han var viseutenriksminister i Carter-administrasjonen og senere viseforsvarsminister under Clinton. Det var imidlertid på 1990-tallet, som teoretiker, at han ble virkelig kjent, da han utformet begrepet myk makt (soft power), som straks vakte bred oppmerksomhet.
Nye er tidligere professor ved John F. Kennedy School of Government ved Harvard University, hvor han nå innehar stillingen som University Distinguished Service Professor, emeritus. I oktober 2014 utnevnte utenriksminister John Kerry ham til Foreign Affairs Policy Board. Han er også medlem av Defense Policy Board. Nye har vært ansatt ved Harvard siden 1964. Han er medlem av American Academy of Arts & Sciences, utenlandsk medlem av British Academy, og medlem av American Academy of Diplomacy.
Et oppgjør med nedgangsteorien
Med utgivelsen av The Rise and Fall of the Great Powers: Economic Change and Military Conflict from 1500 to 2000 i 1987 åpnet den britiske historikeren Paul Kennedy en debatt om makt og fremtiden. Ved å sette fem århundrers imperiehistorie i perspektiv, forsøkte han å forklare hvorfor ulike stormakter har brutt sammen. Analysen, med vekt på økonomiske kriterier, viste at imperier bryter sammen nettopp fordi de er imperier: Til slutt bryter de sammen under byrden av kostnadene ved å administrere og forsvare for store territorier og for spredte interesser – et «imperialt overstrekk», der den som favner for mye, mister grepet. Samtidig vokser en annen makt frem i ly av den stabiliteten imperiet betaler dyrt for – slik Japan og i mindre grad Forbundsrepublikken Tyskland (RFA) gjorde under USAs sikkerhetsparaply, og kan etter hvert ta over hegemoniet.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Idealisme eller realpolitikk? Terje Tvedt om bistandens tvetydelige rolle i global geopolitikk 🔒
